Vi hører ofte om de største forfatternes strevsomme start på karrieren, med refusjoner og store bearbeidelser av manus. Med Martin Sellevold er det snakk om det stikk motsatte; ifølge forlaget sendte debutanten inn manuset denne våren, og nå er den altså allerede ute. Og boka holder mål og vel så det!

Drømmen om Middelhavet

På femte året prøver Stian å komme seg sydover, for å bare seile rundt i fred i Middelhavet. Han lever som det han kaller sjøstryker, en landstryker på havet, om bord på seilskuta «Vellamo» som er like gammel som han selv, det vil si i starten av tredveåra. Der livnærer han seg ved hjelp av oppdrag som oversetter av tekniske manualer og sakprosa.

Stadig vekk har det oppstått store og små hindre for middelhavsdrømmen. Et gjentakende hinder er bijobben som hasjsmugler. Nå skal Stian gi seg med disse risikable oppdragene en gang for alle.

Men så får han tilbud om det som skal være en enkel og helt ufarlig siste jobb. Denne blir en på alle måter strabasiøs og langvarig ferd – å smugle edle metaller skal vise seg å være mer utfordrende enn å smugle narkotika. Og så får han heller ikke være i fred, slik som han ønsker. Han må dele båten med bestekompisen Tore, som plutselig har mista både jobben og kjæresten. Attpåtil plukker de opp den unge tsjekkiske båt-haikeren Natálie på veien, og i stedet for å finne ut hvor hun vil hoppe av, snur hun så å si kappa etter vinden og blir med guttene i alle himmelretninger.