Puslespillet Pakistan

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Verdens mediedekning av drapet på Benazir Bhutto er usedvanlig detaljert. Det er sjelden vestlige medier viser så stor interesse for saker i Pakistan.

I 1951 ble Pakistans første statsminister, Liaqat Ali Khan, skutt og drept. Drapet ble aldri oppklart. 56 år senere blir Benazir Bhutto skutt i nøyaktig samme park. Da de fatale skuddene faller er hun igjen på høyden av sin politiske karriere. Flere journalister har stilt seg spørsmålet hvorfor vestlige medier elsket Bhutto, uten å komme til noen fornuftige svar. Hennes bakgrunn og historie er uten tvil unik, engasjerende og fascinerende. Men Benazir Bhutto var en del av det politiske landskapet i over 20 år uten å vekke i nærheten av samme oppsikt og interesse.

Det som skulle bli Bhuttos siste 8 år i live ble tilbrakt i eksil. Hun brukte anledningen til å reise verden rundt, stemmen hennes uten den største kraft og skikkelsen evnet ikke å samle eller begeistre de store massene. Bhutto ble ansett som fortid, og interessen for henne var som den pleier å være for personer som ikke lenger besitter makt eller innflytelse. Bhutto kom tilbake i oktober i fjor da amerikanerne innså at hun kunne brukes for å legitimere og styrke deres svært svekkede mann i Islamabad som så sårt trengte en demokratisk fasade. Og dermed var Bhutto framtid. Igjen var Bhutto i sentrum av storpolitikken i Pakistan.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer