BOLIGSTRATEGI: Regjeringen gjør lite for å ta tak i de underliggende problemene i boligmarkedet, skriver Aksel Braanen Sterri.
Foto: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet
BOLIGSTRATEGI: Regjeringen gjør lite for å ta tak i de underliggende problemene i boligmarkedet, skriver Aksel Braanen Sterri. Foto: Thomas Rasmus Skaug / DagbladetVis mer

Puslete og usolidarisk boligstrategi

Regjeringen burde tatt tak i de virkelige underliggende problemene i det norske boligmarkedet, rentefradraget og mangel på boligskatt.

Kommentar

I dag la regjeringen fram ny strategi for boligmarkedet for å «dempe veksten i boligpriser og gjeld». Med tanke på at Norge er OECD-mester i gjeld, både målt som hvor mange og hvor mye gjeld vi har, er det en helt nødvendig målsetting.

Som Siv Jensen påpekte på pressekonferansen kan utviklingen lede til et brått fall og dårlige økonomiske tider, slik vi så i USA da fallet i boligmarkedet utløste finanskrisen i 2008.

Det er likevel lite som tyder på at regjeringens strategi er rette medisin for boligmarkedet. Forslagene er både for milde og byrden legges uforholdsmessig tungt på de unge og de lavtlønnede, som allerede møter store utfordringer på boligmarkedet.

For å skjerme sine kjernevelgere har Høyre latt forslagene som virkelig hadde monnet, som å innføre eiendomsskatt og redusere rentefradraget, i skuffen.

Regjeringen har to innfallsvinkler til målet om en «bærekraftig utvikling for boligpriser og gjeldsutvikling»: tiltak for å øke byggingen av rimelige boliger og tiltak for å dempe etterspørselen. Forslagene som skulle gjøre det «raskere, enklere og billigere å bygge bolig», er ukontroversielle, men tannløse.

Det vil bli en tettere samordning av boligpolitikken, noen tidsfrister vil strammes inn og noen søknadskrav vil forsvinne. I tillegg vil de minste leilighetene få fritak fra de såkalte tilgjengelighetskravene. Det er alle positive tiltak, men det vil gjøre lite for å dempe boligprisutviklingen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er derfor helt nødvendig at kommunene tar på alvor kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanners oppfordring om å gjøre sin del. Kommunene må ta en stor del av skylda for flaskehalsen vi ser i dag.

De foreslåtte innstrammingene av bankenes utlånspraksis kan derimot få en viss virkning. Fra og med 1. juli forskriftsfester regjeringen kravet om at nye lån ikke skal overstige 85 prosent av verdien på boligen. Bankene skal fortsatt kunne foreta skjønnsmessige vurderinger, men bare inntil 10 prosent av den totale verdien på innvilgede lån per kvartal. Det vil få konsekvenser.

Mens Siv Jensen kaller det «et forsiktig skritt», omtaler sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Swedbank tiltakene som en «markert innstramming». Etter hans anslag får omtrent 25 prosent av dagens kunder lån utover de foreslåtte 85 prosent, og blant de unge er andelen så høy som 35 prosent.

I tillegg innføres det avdragsplikt på lån som overstiger 70 prosent av verdien av boligen. Følgen er at færre vil få lån og flere må betale mer.

Det er åpenbart hvilke grupper som må betale kostnaden for regjeringens innstramminger: det er de unge og de lavtlønnede. På den ene sida er det et målrettet tiltak mot de gruppene som vil få det verst om boligmarkedet snur. Men det er også en usolidarisk politikk som plasserer byrden på dem som har det verst.

Med tanke på at den norske boligpolitikken allerede er et dypt regressivt system, hvor de som allerede har høy inntekt og høy formue får de største overføringene fra staten, mens de som leier får ingenting og møter en stadig høyere terskel for å komme innenfor, er det grovt urettferdig.

Problemet løses riktignok ikke ved å tillate de unge og håpefulle å låne seg til pipa fordi de er redde for å gå glipp av prisveksten. Derimot bør de som sitter best i det ta den største kostnaden ved å kjøle ned boligmarkedet.

Som økonomiprofessor Halvor Mehlum påpeker hadde dette vært tiden for å se på tiltakene som virkelig kunne monnet. Nesten samtlige økonomer er av den oppfatning at fradrag for renteutgifter og fraværet av eiendomsskatt er uheldig for både boligmarkedet og økonomien som helhet.

Mehlum setter fingeren på problemet: «I Norge drives boligprisene oppover fordi mange ser på boliginvestering som en god mulighet til å sikre formuen og tjene gode penger. Det blir en selvforsterkende effekt i boligprisutviklingen, som kan nærme seg en investeringsboble.»

Politikerne har i lang tid vært klar over dynamikken som blåser opp boligprisene og vrir investeringene vekk fra mer produktive investeringer til det beste for samfunnet. Det har imidlertid vært velgermessige grunner for å avstå fra å gjøre det rette. Rundt fire av fem nordmenn eier egen bolig, og like mange har en høy andel gjeld. Å frata en så stor andel av befolkningen godene vil være upopulært for enhver regjering.

Det er likevel gode tider for å ta grep. Renta er rekordlav, noe som reduserer både størrelsen på og betydningen av rentefradraget. Med tanke på at eiendomsskatten også vil ha positive virkninger for arbeidsmarkedet, kan den, om den utformes på rett måte, være positiv for norske husstander. Den vil for det første gjøre det relativt sett mer attraktivt å investere i arbeidsplasskapende næringsliv. Den vil også generere skatteinntekter som kan brukes på arbeidsintensive velferdsordninger.

Grep for å kjøle ned boligmarkedet vil også oppmuntre Norges Bank til å sette ned renten ytterligere, noe som ville gjort et kutt i rentefradraget enda mindre merkbart. Hittil har sentralbanken vært nødt til å ta hensyn til et brennhett boligmarked når de har satt renten. Jo mer de politiske myndighetene tar grep om boligprisutviklingen, jo mer kan sentralbanken ta hensyn til næringslivets konkurransekraft.

Det er likevel lov å håpe at regjeringen benytter neste mulighet til å ta nødvendige grep. Scheel-utvalget foreslo skatt på eiendom som en del av en ny formuesskatt, og til høsten skal regjeringen komme med en melding til Stortinget om skattesystemet.

Innen den tid får vi håpe bankene viser godt skjønn og at kommunene tar de nødvendige grep for økt boligbygging. Gjerne i høyden.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook