2. plass, internasjonale filmer, «Blue Velvet», David Lynch, 1986.Dagbladet kårer de 15 viktigste filmene de siste 25 åra. Her kan du stemme på din favoritt.
Kanskje er jeg sjuk, men jeg vil se den filmen en gang til.» Slik åpnet kritikeren Pauline Kael sin anmelderklassiker av filmklassikeren «Blue Velvet» i The New Yorker i 1986. Om noen blant kinopublikummet faktisk sa akkurat det da de forlot kinosalen, slik Kael hevdet i anmeldelsen, er ikke viktig. Alle som ser filmen forstår utmerket godt hva hun mente.
Regissør David Lynch formulerte det på sin måte med den subversive folkeligheten som kjennetegner filmen: «Jeg har alltid hatt lyst til å snike meg inn på et jenteværelse og følge med på hva som skjer. Kanskje får jeg se noe som viser seg å lede til et mordmysterium? » Hovedpersonen i «Blue Velvet», Jeffrey (Kyle Maclachlan), gjør nettopp det.
Han trekkes inn i et av småby-Amerikas mørkeste hjertekamre, og verden er ikke lenger den samme. Men som Lynch så mange ganger har slått fast i sine filmer, så har den heller aldri vært det. Det er bare på overflaten.
Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger
