Pussy Christ

Vesten har en lang og stolt historie for blasfemi som ytringsform.

OPPRØR: Den kristne guden er en Gud som lider i solidaritet med alle som risikerer liv og helse for ytringer knyttet til menneskeverd og kritikk av makten, enten de er russiske punkere eller sør-afrikanske gruvestreikere. Derfor har det blitt nødvendig for meg å lage Pussy Christ, skriver prest i Den norske kirke, Gyrid Gunnes, som har laget denne fotomontasjen.
OPPRØR: Den kristne guden er en Gud som lider i solidaritet med alle som risikerer liv og helse for ytringer knyttet til menneskeverd og kritikk av makten, enten de er russiske punkere eller sør-afrikanske gruvestreikere. Derfor har det blitt nødvendig for meg å lage Pussy Christ, skriver prest i Den norske kirke, Gyrid Gunnes, som har laget denne fotomontasjen. Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Hvordan skal man fortolke et fenomen som Pussy Riot? Ortodokse troende har opplevd Pussy Rriots opptreden som blasfemisk og som et angrep på kirken. Som troende og prest vil jeg argumentere for at protestsangen i Vår frelses kirke i Moskva bør forstås som blasfemi. Det er nettopp det blasfemiske ved opptredende som gjør den verd å lytte til for troende mennesker.

Vesten har en lang og stolt historie for blasfemi som ytringsform. Tradisjonelt sett har blasfemi skjedd innenfor en ramme av kirkelig makt kontra sekulær avmakt. Blasfemi har innenfor denne rammen blitt forstått som troens og kirkens motstander. Men hvorfor er det gitt at blasfemi støter den troende? Å automatisk anta at den troende støtes av blasfemi er en paternalistisk holdning i møte med troende. Implisitt i denne antagelsen ligger forestillingen om den troendes eneste relasjon til sin religion og kirke er tilbedelse, ærefrykt, lovprisning! Det er fullt mulig å tenke seg den motsatte reaksjonen: at den troende gjenkjenner blasfemien som den svakes stemme, lytter til den, lar seg korrigere. Blasfemi kan vise den troende religionens blindsone, det man ikke ser når man er innenfor.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer