Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Pussy Riot har nok ikke vært månedsvis i øvingslokalet...

Men de har tatt opprøret tilbake til punken.

SE, DE ØVER: Det høres kanskje ikke slik ut, men Pussy Riot har iblant tilbrakt tid på øvingslokalet. Dette bildet er tatt i Moskva i februar i år. — Kanskje er det slik at Pussy Riot framstår som punk, men egentlig mest av alt er politisk performancekunst, mener artisten Sandra Kolstad. Foto: Anna Volkova / EPA / NTB Scanpix
SE, DE ØVER: Det høres kanskje ikke slik ut, men Pussy Riot har iblant tilbrakt tid på øvingslokalet. Dette bildet er tatt i Moskva i februar i år. — Kanskje er det slik at Pussy Riot framstår som punk, men egentlig mest av alt er politisk performancekunst, mener artisten Sandra Kolstad. Foto: Anna Volkova / EPA / NTB Scanpix Vis mer

DE VAR NOK IKKE månedsvis i øvingslokalet før de bestemte seg for å iføre seg balaklavaer og innta det offentlige rommet i Russland gjennom aggressiv tregreps punk med tekster om samfunnets syn på homofili, feminisme og Putins udemokratiske regime.

Men så var det heller ikke det musikalske som var det viktigste for Pussy Riot-kollektivet som er blitt verdenskjent etter at tre av medlemmene ble arrestert og nå er dømt til to års fengsel for å framføre en Putin-kritisk låt i en katedral i Moskva.

DET SIES GJERNE AT punken for lengst har mistet sin politiske sprengkraft, at den har blitt kommersialisert, at den er blitt for mannsdominert og at estetikken og opprøret kan kjøpes for en hundrelapp på H&M eller Dressmann. Pussy Riot har vist at uttrykket fortsatt kan provosere. Hvis bare konteksten er riktig.

Uttrykket til Pussy Riot er så uraffinert, lite innøvd og rått at det nesten framstår som en framvisning av punk - ikke en konsert.

Alle konsertene til Pussy Riot har vært ulovlige på grunn av stedene de har valgt seg ut; tak, kollektivtransport og på reklameskilt i det offentlige rom. At det i tillegg er unge pene kvinner som kombinerer punkens råhet og regimekritikk på ulovlige plasser, har gjort kritikken mot dem ekstra sterk. Russland er kjent for sitt reaksjonære syn på kjønnsroller.

I NORGE HAR AMNESTY etterlyst at flere norske musikere også burde vise støtte til Pussy Riot, slik blant andre Patti Smith, Madonna og Die Antwoord har gjort internasjonalt. Musiker Sandra Kolstad mener at Pussy Riot minner mer om performancekunstnere enn et band, og at de gjør en fantastisk innsats.

- Pussy Riot framstår som et punkband. Medlemmene kommer fra kunstnerkollektivet Vojna. Kanskje er det slik at Pussy Riot framstår som punk, men egentlig mest av alt er politisk performancekunst. Men fordi de lykkes totalt med å sette en feministisk og politisk budskap på en ellers gjennomregulert russisk dagsorden, blir det ergo punk, sier Kolstad.

Kolstad mener ikke å underslå det faktum at Pussy Riot selv kaller seg et punkband og spiller punk, men hun mener heller å si at de ligger mange lag i det de gjør.

ÅRETS MEST BERØMTE BANDBILDE: Nadezhda Tolokonnikova, Maria Alyokhina og Yekaterina Samutsevich bak glassveggen under en rettshøring i Moskva 17. august. Rettssaken og dommen mot Pussy Riot har skapt enorme internasjonale reaksjoner. Foto: Natalia Kolesnikova/ AFP / NTB Scanpix
ÅRETS MEST BERØMTE BANDBILDE: Nadezhda Tolokonnikova, Maria Alyokhina og Yekaterina Samutsevich bak glassveggen under en rettshøring i Moskva 17. august. Rettssaken og dommen mot Pussy Riot har skapt enorme internasjonale reaksjoner. Foto: Natalia Kolesnikova/ AFP / NTB Scanpix Vis mer

- Jeg vil også si at engasjementet Pussy Riot skaper er unikt. Liknende forsøk på opprør og oppmerksomhet foregår ofte, men det er sjelden det brer om seg som Pussy Riot har gjort. Det er fantastisk, sier Kolstad.

ESTETISK OPERERER Pussy Riot i samme terreng som Riot Grrrl-bevegelsen fra 90-tallet der kvinnelige artister med feministisk agenda koblet seg til punken.

- Riot Grrrl-bevegelsen besto også av punkband med et uttalt feministisk prosjekt og fokus på klasse, makt, avmakt og autoriteter. Jeg opplever at Pussy Riot skriver seg inn i en performancekunst-tradisjon som ofte har hatt en politisk slagside, som hos norske Kjartan Slettemark, sier Kolstad.

PUSSY RIOT HAR FÅTT MYE oppmerksomhet, men det de har opplevd er dessverre ikke uvanlig. Hilde Sofie Pettersen har skrevet masteroppgave om uavhengig journalistikk i Russland.

- Hva angår selve dommen skiller den seg ut ved at den har fått så mye oppmerksomhet - at det internasjonale samfunnet har engasjert seg i såpass stor grad. I russisk sammenheng er den dessverre ikke unik, men føyer seg inn i en lengre tradisjon av politiske motiverte menneskerettighetsbrudd utført av domstolen, sier hun.

Pettersen mener at uttrykket til Pussy Riot er preget av desperasjon, ikke ulikt toppløsaktivistene i ukrainske Femen.

- Jeg har sett flere trekke fram Femen som sammenlikningsgrunnlag, og det er klart at DIY-aspektet, desperasjonen og oppmerksomhetstrangen synes lik, selv om uttrykkene er vidt forskjellige. Pussy Riot beskriver sitt prosjekt som «dissidentkunst» - med det beskriver de også en tendens i det russiske samfunnet til at man beveger seg i retning av sovjetisk standarder hva angår ønske om kontroll over ytringer gjennom kunsten. Dommen er nok et sørgelig bevis på at det er noe i nettopp det, sier Pettersen.

EN SOM ER SKEPTISK uttrykksformen til Pussy Riot er Håvard Nyhus, redaktør og anmelder i Natt & Dag.

- Pussy Riot er ikke noe annet enn en russisk variant av Fuck for Forest. Refleksjonsnivået og respekten for kirkerommet ligger omtrent på samme nivå. Og som Nadezhda Tolokonnikova (arrestert medlem av Pussy Riot) viste da hun høygravid deltok i en stun-orgie på museet i Moskva i 2008, å pule i full offentlighet er en del av deres politiske uttrykksregister. Misforstå meg rett, jeg heier alltid på russiske dissidenter, men det fordrer også at jeg holder meg for nesa. Eventuelt for ørene. Det samme kan du si om punken på slutten av 1970-tallet. Jeg heier på den som bevegelse, men jeg orker ikke å høre på spetakkelet.

EIRIK KYDLAND, REDAKTØR i musikkmagasinet ENO, mener at Pussy Riot rent musikalsk verken er revolusjonerende eller provoserende.

- Samtidig er denne type superkonvensjonell tregrepspunk en sjanger og musikkform som tradisjonelt sett forbindes med opprør og protest. Man gjenkjenner lyden av oppvigleri. Dermed funker musikken som et tydelig virkemiddel og element i bandets aksjon og større feministiske prosjekt. Ikke som en «gimmick», men som et av flere redskaper i aktivistkofferten. Om noe er et politisk kunstverk i denne sammenheng, er det egentlig ikke musikken i seg selv, men selve katedralaksjonen, hele performancen. Pussy Riot-hendelsen gir meg derfor ingen forhåpninger om en bølge med ny politisk popmusikk som skal forandre verden, sier Kydland, og understreker at han mener det er sjokkerende at Pussy Riot dømmes til fengsel for sin kunst, og at det er noe vi alle må protestere mot.

Det er med andre ord godt mulig at Pussy Riot ikke kommer inn på VG-lista med det første, uten at de gråter av den grunn.

POLITISK PERFORMANCEKUNST: - Fordi Pussy Riot lykkes totalt med å sette en feministisk og politisk budskap på en ellers gjennomregulert russisk dagsorden, blir det punk, mener artisten Sandra Kolstad. Foto: Lars Myhren Holand / Dagbladet
POLITISK PERFORMANCEKUNST: - Fordi Pussy Riot lykkes totalt med å sette en feministisk og politisk budskap på en ellers gjennomregulert russisk dagsorden, blir det punk, mener artisten Sandra Kolstad. Foto: Lars Myhren Holand / Dagbladet Vis mer

Det er uansett viktigere at vi snakker om Pussy Riot enn at vi hører på musikken deres.

• Charlotte Myrbråten er frilansjournalist, anmelder og redaktør i tidsskriftet Fett

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media