Pustebesvær

Med «Breathing» oppfyller Maria Haukaas Storeng alle fordommene man har mot Idol-artister.

CD: I fjorårets Idol-sesong hadde Maria Haukaas Storeng mer guts enn alle de andre sixpencetenåringene til sammen. Nå må hun dessverre nok en gang se seg slått av Margaret Berger. For der Margarets «Chameleon» var et overraskende personlig prosjekt, har Maria gitt ut det albumet folk flest venter seg av en Idol-artist. Proppfullt av personlighetsløst og platt popmusikk. På «Breathing» er Maria Haukaas Storeng som en BikBok-bekledd Jessica Simpson.

Og det er egentlig ganske trist, for Maria har så absolutt stemmen til å bære et helt album. Problemet er bare at låtmaterialet er så uutsigelig uoriginalt. Det hjelper heller ikke at Maria dypper sleiva i hver eneste popklisjé i kokeboka. Akkurat som hos Anastacia er de fleste gutta «Good for Nothin\'» . På «I Win» høres hun ut som en lykkepillebefengt Alanis Morissette og «My Everything» begynner med smårolige vokalkrumspring à la Whitney Houston. Til slutt parkerer hun volvoen i et litt mer Avril Lavigne/Ana/Venke Knutson-område av byen på «Nowhere Fast» . Hvor i all verden ble det av den Maria Haukaas Storeng vi digget på Idol?