ET STYKKE IGJEN: Russlands president Vladimir Putin i Kreml 1. juledag. Ennå har han et stykke igjen til målet om å bli kvitt sanksjonene. Foto: NTB Scanpix
ET STYKKE IGJEN: Russlands president Vladimir Putin i Kreml 1. juledag. Ennå har han et stykke igjen til målet om å bli kvitt sanksjonene. Foto: NTB ScanpixVis mer

Putin - høyt og lavt i 2015

2015 har vært et dramatisk år i internasjonal politikk, der Vladimir Putin har stått for det meste av dramaturgien.

Kommentar

ST. PETERSBURG (Dagbladet):

ANSIKTENE TIL den russiske presidenten Vladimir Putin i 2015 har vært mange. Han har vært krigshisseren i Ukraina og i Syria. Han har vært diplomaten i atomforhandlingene med Iran, og i åpningen av det isolerte landet. Så har han vært fredsbyggeren i Ukraina, og diplomaten som etter at han begynte å krige i Syria, sto fram som løsningen, og ikke problemet, i den uoversiktlige politiske mosaikken der. Dessuten har han som vanlig vært helten hjemme. Putin har vært høyt og lavt i det politiske bukkerittet vi har vært vitne til i 2015. Og det viktigste for ham har som vanlig vært å ikke tape ansikt. Men i 2015 har Putin måttet ikle seg mange ansikter for ikke å tape ansikt.

OG HVA HAR han til slutt vunnet? Hvis vi ser på økonomien er tallene ikke imponerende, men de er heller ikke katastrofale. Russisk økonomi krymper i 2015 med rundt fire prosent, etter å ha krympet rundt fire prosent også i fjor. Russiske forbrukere betaler mellom 30 og 40 prosent mer for mat og importerte forbruksvarer enn for et år siden fordi rubelen har svekket seg i forhold til dollar og euro, og på grunn av sanksjonene og mot-sanksjonene mot Vesten på grunn av konflikten med Ukraina. Men enkelte prognoser tyder på at russisk økonomi er i bedre stand enn mange trodde, og vil oppleve en moderat vekst igjen allerede i 2016, til tross for sanksjoner og lave oljepriser.

Artikkelen fortsetter under annonsen

PUTIN HAR ikke vunnet så mye med det som ofte i Vesten oppfattes som hans konfrontasjons- og obstruksjonspolitikk. Men han har heller ikke tapt katastrofalt, slik mange kommentatorer for ett år siden advarte mot, eller håpet på. Putin svever fortsatt høyt på meningsmålingene, med en oppslutning på mer enn 80 prosent. Og selv om de fleste i den russiske urbane middelklassen snakker om «krisa», så er den ennå ikke mer påtrengende enn at julehandelen går godt i de store shoppingsentrene, selv om den ifølge undersøkelser var sju prosent mindre enn for et år siden hvis man regner i rubler, men 30 prosent hvis man regner i dollar.

PÅ DEN ANDRE SIDEN vedtok myndighetene en lov i romjula som eksplisitt tillater sikkerhetsorganene å skyte med skarpt mot større folkemengder. Formelt er det snakk om en antiterrorlov, men loven blir også oppfattet slik at den kan brukes hvis det skulle komme til politiske opptøyer på grunn av «krisa» som er vanskelig å se med det blotte øye, men som folk altså stadig snakker om.

ÅRET 2015 var året da dyrking av den framsynte lederen Vladimir Putin ble sterkere enn noen gang i Russland. Årets julegave til russiske byråkrater er boka på 400 sider med sitater av Putin. Den har tittelen: «Ordene som forandret verden», og Putin framstilles som profetisk, selv om utgiverne forsikrer at det ikke er noe forsøk på en putinsk variant av «Maos lille røde», høydepunktet fra Maos kulturrevolusjon i Kina på 1960-tallet.

DET ER IMIDLERTID det som framstilles som Putins store utenrikspolitiske triumfer som vektlegges i Russland. Da den russiske presidenten dro til FNs generalforsamling i september, var det første gang på ti år han var der. Med det signaliserte Putin at han hadde noe viktig på hjertet. Det var imidlertid ikke viktigere enn at han straks gikk i klinch med USAs president Barack Obama om Syria, men ikke mer i klinch enn at de to for første gang på to år hadde et møte som varte i en halv time.

DET DIPLOMATISKE forarbeidet var ennå ikke tilstrekkelig finslipt, og det skulle en manifest russisk militær tilstedeværelse i Syria til, og en flyktningkatastrofe i Europa som satte EU i sjakk - noen vil si sjakk matt - før det som kan være et konstruktivt diplomati begynte å ta form i Syria. Her er Russland en viktig spiller, etter å ha manøvrert seg inn spillet på en måte som så langt ser ut som et godt sjakktrekk hvis man legger modeller fra 1800-tallets europeiske diplomati til grunn.

HOVEDHENSIKTEN med dette omfattende russiske spillet er selvsagt å bli kvitt sanksjonene mot landet på grunn av konflikten i Ukraina. I Øst-Ukraina har Putin forsøkt å fryse konflikten, og kontrollere eller bli kvitt de mest uregjerlige nasjonalistiske brushodene som ble brukt for å gi ild til det prorussiske opprøret. Klarer Putin å bli kvitt sanksjonene, vil det bli oppfattet som en stor triumf. Men, igjen, til hvilken pris? Ukraina har kostet enormt både økonomisk og politisk. Likevel er erkjennelsen etter 2015 at Vesten tross alt trenger Russland som partner, både når det gjelder Iran og Syria. Og når det gjelde flyktningkrisa og kampen mot IS. Men det var mye pes å komme dit.