PÅ HILS: President Vladimir Putin tok imot sin iranske kollega Hassan Rouhani i Moskva i slutten av mars, men Rouhani skal ikke være Russlands favoritt i presidentvalget 19. mai. Foto: Reuters/Scanpix NTB
PÅ HILS: President Vladimir Putin tok imot sin iranske kollega Hassan Rouhani i Moskva i slutten av mars, men Rouhani skal ikke være Russlands favoritt i presidentvalget 19. mai. Foto: Reuters/Scanpix NTBVis mer

Valg i Iran:

Putin beskyldes for å blande seg inn i presidentvalgkampen i Iran

19. mai går iranerne til stemmeurnene for å velge president. Russland satser på en ayatolla som er uforsonlig overfor Vesten.

Kommentar

For et par uker siden var det demonstrasjoner utenfor den russiske ambassaden i Teheran, der sinte unge menn med skjegg ropte at ambassaden er et «spionrede». Slagordet bringer tida tilbake til 1979 da studenter protesterte utenfor det daværende amerikanske «spionredet» i den iranske hovedstaden.

HVORFOR ER RUSSLAND plutselig blitt en målskive for demonstranter? Årsaken ligger i presidentvalget som nærmer seg. Russlands president Vladimir Putin anklages for å ha kastet seg inn i valgkampen med støtte til ayatolla Ebrahim Raisi. En slik innblanding er det ikke alle som setter pris på. Men mens Russland er beskyldt for å ha intervenert gjennom bakkanaler og via hacking til fordel for Donald Trump under den amerikanske presidentvalgkampen, synes Putin å gi sin støtte mer åpent i Iran.

-Demonstrasjonene i forrige uke er bare ett eksempel på at mange iranere ikke setter særlig pris på russisk innblanding i presidentvalget, skriver den kjente iranske kommentatoren Amir Taheri som lever i eksil i Europa.

FOR TO UKER SIDEN sendte den russiske presidenten Rustam Minnikhanov, president i den russiske republikken Tartarstan, til sjiamuslimenes hellige by Mashhad i Iran. I spissen for en 60 manns stor delegasjon møtte Minnikhanov Ebrahim Raisi, en av de tre presidentkandidatene som kan vinne valget i Iran. Besøket gikk ikke upåaktet hen.

Raisi tilhører den harde kjernen i Iran, i motsetning til den nåværende presidenten Hassan Rouhani som stiller til gjenvalg. Rouhani ble tatt imot av Putin i Moskva i mars, men tsaren i Kreml skal ifølge en del observatører se på Rouhani som for «proamerikansk». Det var Rouhani som med støtte fra Irans åndelige leder ayatolla Ali Khamenei framforhandlet atomavtalen med USA, Storbritannia, Frankrike, Kina, Russland og Tyskland i november 2013.

RUSSLAND har gjennom historien hatt store interesser i Iran. På 1800-tallet delte Russland og Storbritannia Iran opp i to interessesfærer, russerne i nord og britene i sør. Under 2. verdenskrig da Iran offisielt var nøytralt, men hvor Reza sjah Pahlavi sympatiserte med Nazi-Tyskland, invaderte Sovjetunionen og Storbritannia. Okkupasjonsmaktene satte inn Rezas sønn Mohammed Reza Pahlavi, sjahen som satt til ayatolla Khomeinis revolusjon i 1979. Sovjeterne okkuperte Nord-Iran fram til 1946.

Irans oljerikdommer spilte en særdeles viktig rolle i spillet som etter hvert også kom til å omfatte USA. Under sjah Mohammed Reza var Iran alliert med USA, mens ledere av det prosovjetiske kommunistpartiet Tudeh ofte havnet i sjahens beryktede fengsler. Etter 1979 slo ayatolla Khomeini fast at Iran verken skulle støtte seg til Sovjetunionen eller USA. Men etter hvert har russerne spilt en stadig større og viktigere rolle i landet, både i økonomisk sammenheng og som våpenleverandør. Russland og Iran kjemper på samme side i Syria, der deres nærvær har sørget for å holde Bashar Assad ved makta.

FORHOLDET mellom Russland og Iran ble satt i system for to år siden i et møte mellom Ali Khamenei og Vladimir Putin. Da sa den iranske åndelige lederen at Iran ikke ville ta noen standpunkter i internasjonal politikk uten å ha «koordinert» med Moskva på forhånd.

At det dårlige forholdet mellom USA og Russland tydeligvis ikke har endret seg noe særlig etter at Donald Trump tok over som amerikansk president, kan være en medvirkende årsak til at Vladimir Putin synes å ha valgt side i den iranske valgkampen. Hassan Rouhani ønsker å forbedre forholdet til Vesten og USA. Det er neppe i russernes interesser slik situasjonen er i dag. Men så er spørsmålet hvordan Ali Khamenei, mannen som har den reelle makta i Iran, stiller seg.

KHAMENEI har aldri gått offentlig ut og tatt parti under presidentvalg, selv om noen kandidater har påstått at de har hatt støtte fra ham. For den åndelige lederen ville det vært et prestisjenederlag om han hadde støttet en kandidat som seinere tapte. Ideologisk står både Ibrahim Raisi og den tredje betydningsfulle kandidaten, Mohammed Bagher Ghalibaf, nærmere Khamenei enn Rouhani gjør. Ghalibaf er borgermester i Teheran og har tidligere vært sjef både for Revolusjonsgarden og for de iranske politistyrkene.

Ali Khamenei er 77 år og har skrantende helse. Mye kan skje i de neste fire åra, og faller han fra, vil presidenten ha innflytelse over valget av etterfølger. Derfor er ikke presidentvalget seinere i måneden bare viktig for Russland, men også for verden for øvrig.

CIA BLANDET SEG konstant inn i iransk politikk da sjah Mohammed Reza styrte landet. Amerikanske etterretningsagenter har ikke akkurat sluppet lett til i Iran siden den tid. For den russiske etterretningsorganisasjonen FSB er det langt lettere å operere på iransk jord, tatt i betraktning det nære forholdet mellom Russland og Iran.

Det er ikke kommet rapporter om at noen ble arrestert under demonstrasjonen utenfor den russiske ambassaden i forrige uke. At myndighetene lot den pågå uten å gripe inn, kan være et dårlig tegn for president Putin.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook