Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Putins ære og makt

Det er noen dager siden redningsaksjonen etter mannskapet på «Kursk» dreide seg om å redde liv. Nå er det en redningsaksjon for å redde det som reddeskan - av president Vladimir Putin og den russiske nordflåtens ære.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

MURMANSK (Dagbladet): Det måtte norske dykkere til for å motbevise russernes påstand om at den bakre evakueringsluka på «Kursk» var så ødelagt at den ikke lot seg åpne. Uansett hvor ydmykende dette er for russiske myndigheter, så er det godt nytt for president Vladimir Putin. Den maksimale ydmykelsen ville vært om den britiske ubåten gikk ned og åpnet luka på kort tid.

KATASTROFEN MED «KURSK» har vært en tragedie for russiske myndigheter fra første dag. Det gikk to dager fra ulykken skjedde til verden fikk vite om det, mandag for en uke siden. Det gikk ytterligere to dager før Vladimir Putin endelig måtte bite i det sure eplet og be utlandet om hjelp seint på ettermiddagen onsdag. Fire og en halv dag gikk det fra ulykken skjedde til ropet om hjelp kom.

De norske dykkernes videobilder viser med all mulig tydelighet at hjelpen var nødvendig. Bildene viser også at de russiske redningsmannskapene har slitt forgjeves og i virkeligheten jobbet i blinde. Slikt er ikke godt for en stor og stolt nasjons selvbilde. Og det er selvsagt ikke godt for nasjonens president.

PUTIN HAR GJORT en dårlig figur som nasjonens leder i en alvorlig krise. Mens folket intenst har fulgt dramaet i Barentshavet fra time til time, gikk det mange dager mens Putin fortsatte sin ferie ved den solrike svartehavskysten. Da han endelig kommenterte ulykken, sa han at Murmansk nå var stedet for spesialister og ikke for folk av høy rang, og brukte det som argument for ikke å møte mannskapets slektninger. Men viktigst er det at han ikke takket ja til utenlandsk hjelp med det samme. Da kunne kanskje liv vært reddet. For det er liten tvil om at det norske og britiske utstyret holder bedre kvalitet enn det russiske.

Opposisjonspolitikeren Boris Nemtsov treffer mange russere hjemme når han sier at Putin er sjelløs. For første gang i russisk historie har hele folket fulgt intenst med i et humanitært drama. Det er ikke som med bombeaksjonene i Moskva for et år siden, for selv om stemningen da var elektrisk, så fikk følelsene utløp i hatet mot tsjetsjenerne, som raskt ble utpekt som syndebukker. Nå får vanlige russere formidlet direkte på TV at politiske hensyn og prestisje hele tida var viktigere for regjeringen enn å gjøre alt som sto i dens makt for å redde de få gjenværende som kunne ha overlevd den voldsomme eksplosjonen forrige lørdag. En stor president i et stort land må i en moderne medietid vise at alt gjøres for å hjelpe, og han må vise at han bryr seg om de etterlatte ved selv å komme og møte dem. For gjør han ikke det, så er han bare en liten president i et stort land.

MANGE AV DE ETTERLATTE lar nå sin sorg og sitt raseri gå utover admiraler og myndigheter. De gråter sine bitre tårer for åpne TV-skjermer med god grunn. For behandlingen av ubåtmannskapets familier har vært skandaløs. Flere fikk vite at deres kjære var omkommet gjennom media, og på Krim satt de fattige foreldrene til en av mannskapet, og hadde ikke penger til å reise til Murmansk. Først i går fikk de beskjed om at myndighetene betaler turen. I Murmansk tilbød dykkeren Jurij Filsjenko sine tjenester ved å gå ned og undersøke «Kursk». Han er tidligere militær dykker, men Nordflåten hadde ikke råd til å betale lønna hans, så nå jobber han sivilt. Likevel takket Nordflåten nei til hans henvendelse.

Maktas reflekser i «Kursk»-ulykken har vært skremmende gammelmodige og sovjetiske. Refleksene er brakt direkte, live, til folket av TV og aviser. Avsløringen av maktas arroganse har vært overveldende.

FORLISET TIL prestisjeubåten «Kursk» dokumenterer noe man lenge har visst. Nemlig at den russiske krigsmaskinen nok har ambisjoner, men overhodet ikke budsjetter til å gjøre Russland til noe i nærheten av en supermakt. En mektig marine hersker ikke over havene når soldatenes familier fra «Kursk» og andre steder sender poteter og kjøtt til sine gutter i det værharde nord for at de ikke skal gå sultne. Da Putin var i Murmansk i vår, lovet han å gjenreise den russiske marinen. Den russiske presidenten har nådd maktens tinder nettopp fordi han har lovet folket styrke og orden. Nå ligger en stor del av det løftet avkledd og nakent på bunnen av Barentshavet. Militærøvelser har de siste åra vært en sjeldenhet fordi det ikke har vært penger til det. Når en øvelse ender med det som stadig mer likner et katastrofalt utfall, forårsaket av noe som i teorien aldri skal skje - at en torpedo eksploderer før den var skutt ut - så er det også et politisk forlis. Det er bokstavelig talt et hav av avstand mellom de ambisjonene Putin har for den russiske krigsmakten og de økonomiske rammene den har. Beviset for det ligger på Barentshavets bunn.

LIKEVEL VEGRER MANGE russere seg for å henge bjella på katta, og åpent peke på Putin selv i jakten på syndebukker for fadesen. Frykten for hva makta kan gjøre med deg henger fortsatt i lufta i Russland. I går kveld sa Putin at man ville fortsette redningsarbeidet til siste minutt. Han har nå et stort behov for å demonstrere besluttsomhet og styrke. Men hvis briter og nordmenn klarer å åpne den bakre evakueringsluka på «Kursk», så må Putin svare på hvorfor det gikk fire og et halvt døgn fra eksplosjonen til regjeringen svarte ja takk til utenlandsk hjelp. Derfor er det best for både Putin, Nordflåten og forsvarsministeren at man ikke lykkes med å åpne luka. Så får det heller være som det er med de 118 om bord, som kan ha blitt ofret av politiske grunner.

<B>VED NORDFLÅTEN:</B>Vladimir Putin inspiserte den russiske nordflåten 6. april i år.