Putins genistrek (så langt)

Våpnene har i hovedsak talt i Syria. Den voksne har sagt sitt og går hjem, så får ungene ordne opp seg imellom ved forhandlingsbordet i Geneve.

Kommentar

ST. PETERSBURG (Dagbladet): Omtrent sånn ser det ut fra den russiske presidenten Vladimir Putins Kreml, etter at Putin i en telefonsamtale med den syriske presidenten Bashar al-Assad mandag kveld gjorde det klart at Russland ville begynne med tilbaketrekkingen av sine styrker fra Syria allerede tirsdag. Ungene som har stelt i stand faenskapen i Syria må rydde opp selv. Hvis de ikke klarer det, skal de få faderlig veiledning og hjelp fra Moskva, men i utgangspunktet må ungene - partene i den kompliserte syriske borgerkrigen - klare seg selv. Dessuten - hvis de ikke skulle klare å ordne opp selv - så kan bombene igjen begynne å regne over Syria. Det er riset bak speilet.

Igjen har den russiske presidenten tatt innersvingen på verden med en overraskende manøver. Som lyn fra klar himmel kom beskjeden fra Moskva mandag kveld. Det skjedde omtrent samtidig som FNs spesialutsending for Syria, Staffan de Mistura, begynte fredssamtalene igjen i Geneve, og litt mer enn to uker etter at våpenstillstanden - som mirakuløst nok har holdt - ble tvunget på plass av Russland og USA.

Og Putin leverer. Allerede tirsdag morgen kom direkterapportene på russisk TV om at russiske soldater hadde begynt å laste tungt militært utstyr ombord på store militære transportfly. Materiell og mannskap var på vei hjem til sine baser i Russland. Det militære oppdraget var utført uten for store ofre. Russiske myndigheter har bekreftet to dødsfall. Wall Street Journal skrev om ni døde russiske soldater i desember i fjor, mens syriske opposisjonskilder rapporterte om fire drepte generaler i et IS-angrep i februar. Men de russiske tapene er minimale i forhold til alle andre parters drepte med mannskap i Syria, og de har ikke blitt noe stort tema, eller problem, i Russland.

Det var aldri meningen at det russiske krigseventyret i Syria skulle handle om å bekjempe Den islamske staten (IS). Krigen mot IS var for Russland alltid et påskudd for å krige Assad tilbake til en så god forhandlingsposisjon som mulig. Derfor bombet de russiske flyene andre Assad-motstandere, mer enn de bombet IS. Som en av Russlands-forskerne som det er verdt å låne øret til, Mark Galeotti ved New York University, oppsummerer det:

- De (russerne) har oppnådd sine grunnleggende mål (i Syria). De har stabilisert regimet, snudd momentumet rundt på slagmarken, slik at regimet nå er den sterke part, og nå har vi våpenstillstand og politiske samtaler.

Den russiske tilbaketrekkingen er et godt tegn for dem som håper på en politisk løsning i Syria. Den er uttrykk for at Putin mener at våpnene nå har gjort jobben sin, og at diplomatiet nå må gjøre resten. Men på forhandlingsbordet i Geneve er posisjonene steile. Oppmuntret av framgangen på slagmarken sier Bashar al-Assads regjering, at Assads posisjon ikke er noe forhandlingstema, og at de trekker ei rød linje ved Assad. Opposisjonen krever selvsagt at mannen som har brukt kjemiske våpen og kassebomber for å slakte sitt eget folk må gå.

Men så langt ser Russland og USA ut til å være villige til å sette seg på sine kilenter, for å presse fram en løsning. Både Russland og USA har forlatt sine utgangsposisjoner, Russland ved å si at Bashar al-Assad ikke er fredet, USA ved å si at Assad kan sitte i en overgangsperiode.

Putins hovedfortelling i det syriske dramaet er klarere enn noen sinne etter at han tok verden på senga mandag kveld: Russland tok ansvar for et kaos som vestlig svakhet og usikkerhet hadde bidratt til å skape ved å støtte opposisjonens krav om regimeskifte da Den arabiske våren kom til Syria i 2011. Syria viser at regimeendring er en veldig dårlig ide. Og Russland forventer at demokratiske brushoder i Vesten ved neste korsvei tenker seg om en gang til før de igjen støtter regimeskifter, slik de også gjorde i Ukraina.

Det er Putin i rollen som rektor, som slik belærer verden.

Hvis det russiske spillet i Syria lykkes, og vi virkelig får en fredsavtale, med det som trolig er en føderalisering, og så en felles front for å bekjempe IS, så er det en vanvittig suksess for Putin. I mangel av alternativer støttes han nå av både USA, FN og EU. Det er ingen dårlig allianse i et land utslitt av krig, og uten andre håp enn det Putin tilbyr.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.