ANSVARLIG: Russlands president og daværende statsminister Vladimir Putin skal ifølge media ha ledet angrepet på Georgia personlig, skriver artikkelforfatteren. Foto: Sputnik / AP photo / NTB scanpix
ANSVARLIG: Russlands president og daværende statsminister Vladimir Putin skal ifølge media ha ledet angrepet på Georgia personlig, skriver artikkelforfatteren. Foto: Sputnik / AP photo / NTB scanpixVis mer

Putins georgiske hodepine

Hvorfor er krigen mellom Georgia og Russland fremdeles viktig i dag?

Meninger

For ti år siden, midt under Beijing-OL, brøt krigen ut i Georgia. Skuddvekslinger ved grensen til utbryter-området Sør-Ossetia ble til full krig da Russland sendte inn tropper til støtte for osseterne. I løpet av kort tid sto russiske soldater dypt inne i Georgia. En våpenstillstandsavtale trådte i kraft 12. august.

Krigen varte bare i fem dager, men forbrytelsene som ledsaget den foregikk mye lenger. Så sent som 20. oktober gikk jeg blant rykende hus i en landsby der plyndring og ødeleggelse foregikk. Bare noen få gamle mennesker var igjen, og kunne fortelle at naboene deres var fordrevet med trusler og vold.

I løpet av høsten 2008 intervjuet Helsingforskomiteen mellom 60 og 70 vitner til og ofre for overgrep, slik som utenomrettslige henrettelser, frihetsberøvelse, tortur, voldtekt og plyndring. Materialet vårt viste at det foregikk systematiske angrep på sivilbefolkningen, sannsynligvis med sikte på å endre den etniske sammensetningen i Sør-Ossetia.

Aage Borchgrevink
Aage Borchgrevink Vis mer

I den militære fasen begikk begge parter antagelig krigsforbrytelser i form av angrep på sivile mål som resulterte i at mange ble drept. I neste fase var overgrepene rettet mot den etnisk georgiske sivilbefolkningen i områdene under russisk kontroll.

Om lag 25 000 georgiere fra Sør-Ossetia ble internflyktninger og kan fremdeles ikke vende tilbake. Forbrytelsene fortsetter med andre ord i dag.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I årene etter Sovjetunionens oppløsning har de nye statene som oppsto vært åsted for en rekke væpnete konflikter. Fire kriger har utspilt seg bare i Georgia. I Tsjetsjenia i Russland har det vært to svært blodige konflikter og i Ukraina er det krig i dag. Hundretusener er drept i kriger som har en ting felles: Det har vært straffefrihet for overgrep.

Straffefrihet driver konfliktene. Når ledere ustraffet kan starte kriger som kan gi dem politisk og økonomisk gevinst, er terskelen lav for at nye konflikter bryter ut. Den russiske okkupasjonen av Krim-halvøya i 2014 og intervensjonen i Øst-Ukraina er eksempler på det.

De samme personene står bak krigsforbrytelser i flere av disse konfliktene, både soldater og ledere.

Noe som gjorde krigen i 2008 spesiell var at Georgia er medlem av Den internasjonale straffedomstolen i Haag (ICC). Hvis Georgia og Russland ikke kan eller vil etterforske, kunne dermed Domstolen gripe inn og åpne etterforskning.

Mens Russland sa at de ikke ville undersøkte forhold i andre land, hevdet Georgia lenge at de etterforsket. I realiteten fremsto det som om begge parter ønsket straffefrihet, muligens fordi ledere på begge sider fryktet etterforskning.

I 2016 åpnet Domstolens gambiske sjefsanklager, Fatou Bensouda, derfor etterforskning av krigen til store protester fra Russland. Beslutningen er en milepæl i internasjonal straffejustis: En gambisk kvinne brakte Domstolen til Europa og åpnet Domstolens første sak utenfor Afrika.

Det som skiller krigen i Georgia fra samtlige postsovjetiske kriger er at en internasjonal domstol konfronterer straffefriheten. Derfor er Georgia-etterforskningen strategisk viktig. Den kan endre spillereglene i en kriminalisert region og heve terskelen for at nye væpnete konflikter bryter ut – ikke bare i Georgia, men i Europa forøvrig.

Norge og likesinnete stater bør støtte sterkere opp om Domstolen, som nå har større utfordringer enn noensinne. Russland har tidligere vist liten vilje til å samarbeide med andre staters justismyndigheter. Vitner i saker som omhandler russiske myndigheter har blitt drept både i Russland og i utlandet. Domstolen trenger ressurser og politisk støtte for å kunne levere resultater.

Det kan virke ironisk om Russlands daværende statsminister Vladimir Putin, som ifølge media personlig ledet angrepet på Georgia, skulle tiltales for forbrytelser i Sør-Ossetia, og ikke for blodbadet i Tsjetsjenia. På den annen side ble den amerikanske gangsterkongen Al Capone dømt for skattesvik, og ikke for drapene han sto bak.