LITTERATURPRIS: Hviterussiske Svetlana Aleksijevitsj er en sterk kandidat til årets Nobelpris i littertur. Hun bruker sitt forfatterskap til å beskrive det hun kaller «det grusomme eksperimentet» som Sovjetunionen var.  Foto: Frank Karlsen
LITTERATURPRIS: Hviterussiske Svetlana Aleksijevitsj er en sterk kandidat til årets Nobelpris i littertur. Hun bruker sitt forfatterskap til å beskrive det hun kaller «det grusomme eksperimentet» som Sovjetunionen var. Foto: Frank KarlsenVis mer

Putins penne-uvenn

Putin frykter kanskje en fredspris til en regimekritiker. Han har også grunn til å frykte en litteraturpris.

Kommentar

Svetlana Aleksijevitsj er riktignok ikke russer. Hun er fra Hviterussland. Ikke desto mindre framstår hun som en av Putins fremste kritikere. Som forfatter er det sovjettida som dominerer hennes univers. Dette er en kritisk stemme med autoritet, fordi - som hun skriver selv: «Bare et sovjetmenneske kan forstå et sovjetmenneske».

Kommende torsdag er det altså Nobelprisen i litteratur som skal kunngjøres. Gjettelekene og veddemålene er hissige før døra til Svenska Akademien i Stockholm slås opp klokka ett. Ritualet er fast: Vinnernavnet kunngjøres og en stemme blant tilhørerne roper ironisk: - Äntligen!

Underforstått at endelig har den lenge glemte og altfor underkjente forfatteren - som folk flest aldri har hørt om - blitt revet ut av ubetydeligheten. Vi tar for gitt at verken Jon Fosse eller Karl Ove Knausgård er der riktig ennå, men de figurerer begge to på de internasjonale bookmakerlistene. Der befinner de seg sammen med gjengangere som japanske Haruki Murakami, kenyanske Ngugi Wa Thiong?o, albanske Ismail Kadare, ungarske Peter Nadas - for ikke å glemme den syriske poeten Adonis.

Amerikanske Philip Roth er en gjenganger blant de forbigåtte nobelkandidatene; der er han i godt selskap med Graham Greene som, til manges store forargelse, døde totalt neglisjert av Svenska Akademien. Populære engelskspråklige forfattere har angivelig ingen høy stjerne hos «de aderton» i Akademien.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Svetlana Aleksijevitsj er derimot en kandidat med potensial til å begeistre alle fløyer, bortsett fra Putin og hans tilhengere. Hun skriver riktignok ikke skjønnlitteratur, men hennes dyptpløyende beskrivelser av «det røde mennesket» i form av intervjuer og betraktninger har store litterære kvaliteter. Den norske forfatteren Erika Fatland skrev i en anmeldelse av Aleksijevitsj? nyeste utgivelse på norsk, «Slutten for det røde mennesket. Tiden second hand», at hun har en egen evne til å finne fram til vanlige menneskers ekstraordinære fortellinger: «Når hun samler disse historiene mellom to permer, løftes enkeltmenneskets historie til poesi.»
Tidligere er også «Bønn for Tsjernobyl» og «Krigen har intet kvinnelig ansikt» utkommet på norsk. Begge inngår i syklusen «Utopiens stemmer».

Den kulturelle og politiske utopien som preger dagens Kreml finner ingen nåde i Aleksijevitsj? øyne. I fjor skrev hun i kronikken «Russlands farvel til Europa», som ble gjengitt i flere skandinaviske aviser: «For 300 år siden reiste den russiske tsar Peter den store et vindu mot Europa. Nå er Putin i gang med å spikre det igjen. Han gjør det samme som kommunistene.» Hun avslutter kronikken med å fortelle at telefonen ringer og en stemme sier: «Jeg har lest det du skriver. Du sverter fedrelandet. Femtekolonist! Forræder!»

Hun fortjener denne Nobelprisen. Det gjør Putin også.