PUTINS VERDEN: Russland har i hele sin historie fra Peter den stores tid vippet fra å skulle vende seg mot Europa, bli akseprert av Europa, og ha europeiske menerer, på den ene siden, og å dyrke sine «asiatiske» sider, og gå inn i seg selv, på den andre siden. Foto: AFP / NTB Scanpix
PUTINS VERDEN: Russland har i hele sin historie fra Peter den stores tid vippet fra å skulle vende seg mot Europa, bli akseprert av Europa, og ha europeiske menerer, på den ene siden, og å dyrke sine «asiatiske» sider, og gå inn i seg selv, på den andre siden. Foto: AFP / NTB ScanpixVis mer

Putins sårbare eventyr

Spillet om Krim nådde i går nye høyder. Er det ennå rom for diplomati, eller søker Putin en ny kald krig? Er det der vi er?

Kommentar

FOLKEAVSTEMNINGEN Krim ble i vest oppfattet som en provokasjon som ville utløse sanksjoner. Sanksjonene som EU i går vedtok ble likevel oppfattet som moderate. 21 russiske politikere og militære er nektet innreise til EU, og får sannsynligvis sine europeiske bankkontier frosset, hvis ikke pengene er tatt ut for lenge siden. Men straks etter at at hovedinnholdet i sanksjonene ble kjent så svarte Moskva med at den russiske statsdumaen framskynder sin debatt om Krim fra fredag til idag, tirsdag. Det ble samtidig kjent at president Vladimir Putin allerede idag kommer til dumaen for å forsvare sine handliger. Handlingdmønsteret skaper et bilde av at for hvert kort Vesten legger på bordet, så høyner Putin innsatsen og risikoen. Er det en kalkulert risiko? Eller bare et veldig høyt spill?

ELLER ER DET ET SPILL som gir romslig armslag for diplomati? Det er under alle omstendigheter et rått diplomatisk spill som nå foregår om Ukraina. Russlands posisjon er klar, Putin vil i utgangspunktet ha et føderativt Ukraina, med reell kontroll over både Krim og så mye som mulig av Øst-Ukraina. Hvilke muligheter finnes så for fortsatt diplomati, mens krigstrommene runger fra Krim, fra Kiev, og fra Moskva? Og på sitt vis fra Brussel og Washington? Flere enn man skulle tro. For selv om Moskva nå, med folkeavstemningen på Krim på søndag, har skaffet seg et mandat for å ta opp i seg Krim, så er det ikke sikkert at det skjer. Selv om de russiske forbredelsene intensiveres aggressivt for hvert skjær i sjøen Putin oppdager.

Artikkelen fortsetter under annonsen

-VI HAR ALLTID SAGT at den muligheten vi foretrekker er et forent Ukraina, men med sterke føderale strukturer, der rettighetene og interessene til alle etniske og kulturelle gupper blir reflektert, sier en sentral kilde som administrerer russisk utenrikspolitikk, til Financial Times. Det betyr det vi en stund har visst, at Russland, nå som Kiev og det sentrale Ukraina ser ut til å være mistet for Moskva, ønsker seg en «bosnisk løsning», med en svak, nærmest ikke-eksisterende sentralmakt, med et sterkt regionalt selvstyre. Det er et Ukraina der Russland lettere kan dominere i de ukrainske regionene der de først og fremst han sine interesser, i Krim, Der Den russiske svartehavsflåten ligger, og i de østlige regionene, med sin kull- og stål-industri.

DETTE ER EN MODELL som de nye makthaverne i Kiev ikke vil ha, og som vi ikke vil få. Men for å unngå en fullstendig uoversiktelig politisk konfrontasjon mellom Russland og Vesten, så har ikke Kiev det siste ordet i dette dramaet. En mulighet er at Putin får forsikringer om at Ukraina ikke skal inn i NATO, og forplikter seg til nøytralitet, i bytte med at Krim fortsatt blir en del av Ukraina. Men den reelle tilknytning til Russland vil være sterk, mye sterkere enn de nye makthaverne i Kiev vil, på grunn av et sterkt regionalt selvstyre på Krim. En liknende grad av selvstyre vil kunne knytte for eksempel Donetsk, og kanskje også andre regioner, nærmere Moskva.

EN LØSNING MED et begrenset politisk skadeomfang er fortsatt mulig. Både USAs utenriksminister John Kerry, og Russlands utenriksminister Sergei Lavrov, har gjort det klart etter deres lange møte i London på fredag, at de diplomatiske samtalene fortsetter. Det betyr at de to partene fortsatt har noe å snakke om. Her ligger det ennå muligheter for å unngå et diplomatisk sammenbrudd mellom Russland og Vesten, og snarveien til gjensidige politiske og økonomiske sanksjoner. Og til slutt til noe som vil likne kald krig.

MEN HVA HVIS Putin ikke lenger bryr seg om Vesten, og har bestemt seg for å bruke annekteringen av Krim til å slå en endelig kile mellom Russland og Vesten? Tanken tenkes av stadig flere i Russland. Russland har i hele sin historie fra Peter den stores tid vippet fra å skulle vende seg mot Europa, bli akseprert av Europa, og ha europeiske menerer, på den ene siden, og å dyrke sine «asiatiske» sider, og gå inn i seg selv, på den andre siden. I århundrer har kampen mellom zapadnikene - de vestvendte - og de slavofile stått. Det er ikke bare USA som historisk sett har hatt «isolasjonisme» som en utenrikspolitisk strategi. Russland har også hatt det. Menge tegn i det stadig mer autoritære systemet til Putin tyder på at den russiske presidenten bryr seg mindre og mindre om Vesten. I så fall er diplomatiet rundt Krim bare skuebrød.

KOMMENTARFELTET ER BLITT DEBATTLEDET AV JAN-ERIK SMILDEN.