BOMBENE FALLER: Russiske bomber faller over Aleppo og endrer det geopolitiske spillet - og folks hverdag. Foto: Ibrahim Ebu Leys/Anadolu Agency/Scanpix
BOMBENE FALLER: Russiske bomber faller over Aleppo og endrer det geopolitiske spillet - og folks hverdag. Foto: Ibrahim Ebu Leys/Anadolu Agency/ScanpixVis mer

Putins store triumf i Syria

Slaget om Aleppo vil definere både Midtøsten og Europa.

Kommentar

DEN RUSSISKE militære framgangen i og rundt Aleppo gjør diktator Bashar al-Assad til vinneren i det syriske dramaet. Framgangen gjør frontene i den syriske borgerkrigen til en kamp mellom Assad og Den islamsike staten (IS), siden de USA støttede og tyrkisk-støttede gruppene er i ferd med å bli bombet i stykker av russiske bomber. Det betyr en enda sterkere polarisering mellom sunnier og sjiaer, og at fredsforhandlingene som ble brutt i forrige uke blir en enda mer teoretisk øvelse. Det vil resultere i økte religiøse og sekteriske motsetninger, som vil gi enda mer energi til flyktningstrømmen fra det skadeskutte landet.

I KORTE TREKK er dette hva slaget om Aleppo - som før krigen var både Syrias finanssentrum og største by, med mer enn 2 millioner innbyggere - handler om. For Midtøsten og for Europa snakker vi om dårlige myheter.

Men sånn ser ikke verden nødvendigvis ut fra Moskvas Kreml, der president Vladimir Putin regjerer med en agenda som ikke tar hensyn til andre enn ham selv. For ham er Syria i ferd med å bli en geopolitisk game-changer, som forandrer det store spillet, og et takk for sist for Ukraina.

DETTE ER VIRKELIGHETEN: Bashar al-Assad har med massiv russisk flystøtte, og militær støtte fra Irans elitestyrke Revolusjonsgarden, startet en militær operasjon for gjenerobring av land. Ikke noe sted er dette så viktig og vellykket som i og rundt Aleppo, som nå praktisk talt er omringet.

Særlig den siste uka har denne offensiven gitt resultater, og ført til en helt fersk flyktningstrøm på minst 35 000 flyktninger, som nå står ved grensa til Tyrkia, men ikke slipper inn der. Den tyrkiske regjeringen frykter at kampene rundt Aleppo vil skape en ny fersk bølge av flyktninger på 600 000.

Når - snarere enn hvis - Assads styrker tar tilbake kontrollen over den opprørskontrollerte delen av Aleppo, vil de ha 350 000 sunni-muslimer i sitt jerngrep. Det vil trolig starte en massiv utrensking av sunnier - som var de som startet opprøret mot Assad - og en ytterligere polarisering mellom sunnier på den ene siden, og Assads alawitter, som tilhører en gren av sjia-islam, på den andre siden.

EN GANSKE FORUTSIGBAR nedslakting av sunni-muslimer etter en militær seier i Aleppo vil forsterke konfrontasjonen mellom sunnier og sjiaer i Syria - akkurat som det har gjort i Irak. Og med de sunni-islamske gruppene som USA har finansiert for å være deres redskap i bakkekrigen radert ut, så vil IS for store grupper sunni-muslimer stå fram som det eneste håpet for å unngå Assads hevn.

Vestens strategi med å støtte sunni-muslimske grupper i kampen mot IS er i disse dager i ferd med å bli bombet til støv i Aleppo. Resultatet er at frontene i den syriske borgerkrigen blir redusert til den ene fronten mellom Assad og IS. Moderate sunnier må velge mellom pest og kolera, enten sjiaer som tar massiv hevn fordi de fleste sunnier støttet opprøret mot Assad, eller IS, som har innført sitt terrorstyre.

På samme måte kan det lett bli i den store politikken. Med en langt sterkere Assad tvinges USA - og særlig EU - til å støtte Assad, fordi det bare er han som - med Russlands støtte - er en troverdig partner i krigen mot IS. EU vil være særlig utsatt for press for å støtte Assad. For å få en stans i flyktningstrømmen.

SÅNN VIL OGSÅ EU bli stilt overfor valget mellom pest og kolera. Støtte til Assad for å knuse IS, og stanse flyktningstrømmen fra IS-kontrollert område, vil skape en ny strøm av flyktninger fra de områdene som Assad får kontroll over. Religiøs og sekterisk revansje har vært en del av Assad-regimets svar på ethvert tegn til opposisjon, fra opprøret begynte, våren 2011.

DE SOM TRODDE at Russland var Vestens partner da landet gikk aktivt inn i krigen i Syria i fjor høst, har etter alt å dømme tatt feil. Russland kunne spilt rollen som Vestens partner med å støtte Assad militært for å tvinge fram en diplomatisk løsning. Med å hjelpe til med en diplomatisk løsning i Syria, kunne Russland som belønning fått hevet sanksjonene på grunn av Ukraina. Men mye tyder på at et annet spill etter hvert ble mer fristende, nemlig å utfordre Vesten også i Syria.

Alle kriger har sin egen dynamikk. Nedskytingen av det russiske jagerflyet på grensa til Tyrkia i fjor høst var trolig et vendepunkt for den russiske strategien. Aggresjonen fra NATO-landet Tyrkia da de skjøt ned det russsike flyet er i hvert fall brukt for hva det var verdt for å mobilisere oponionen hjemme for fortsatt krigsinnsats.

Uansett så spiller Russland nå sitt eget spill i Syria. Sett fra Moskva var det Vesten - som med sin hodeløse støtte til den syriske opposisjonen - skapte flyktningkrisa som for lengst er EUs største problem, og kan true unionens eksistens. Derfor er slaget om Aleppo mye større enn seg selv.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook