Putins Tsjetsjenia-refser

Hun har gitt krigen i Tsjetsjenia et ansikt. Hun har utfordret russiske generaler og selveste president Putin. I går var Anna Politkovskaja (42) i Molde for å snakke om sin bok «En reise i helvete», om Tsjetsjenia-krigens uskyldige ofre.

MOLDE (Dagbladet): I går deltok Politkovskaja på et seminar om ytringsfriheten i Russland på Bjørnsonfestivalen i Molde. Tidligere i sommer kom boka hennes fra krigen i Tsjetsjenia, «En reise i helvete» (Pax Forlag), på norsk.

- Det er ikke et spørsmål om president Putin bør stilles for menneskerettighetsdomstolen i Haag. Det blir han før eller seinere, sier Politkovskaja, som synes Europa og Vesten for øvrig gjør altfor lite for å protestere mot de russiske menneskerettighetsbruddene i Tsjetsjenia.

- Ingen torde å ta opp saken

- Ikke en eneste vestlig leder torde å ta saken opp med Putin under G8-møtet i Genova nylig. Europa må slutte å tro på alt Putin sier og forstå at dette er et menneske med tusen forskjellige ansikter, sier den russiske journalisten.

I snart to år har hun dekket krigen i Tsjetsjenia. Hun har avdekket russiske krigsforbrytelser, korrupsjon, inkompetanse, løgner og forsøk på å manipulere mediedekningen. Hun har vært midt i granatregnet, hun har møtt ofrene for krigens brutalitet og har stilt seg på deres side. I boka forteller hun om sine opplevelser fra oktober 1999 til april 2000.

Tilfeldighet

Egentlig var det en tilfeldighet at hun kom til Tsjetsjenia. Hun skrev om sosiale forhold i ukeavisa Novaja Gazeta i Moskva og ble bedt om å skrive om Tsjetsjenia på grunn av flyktningstrømmen derfra. Etter hvert som reportasjereisene ble flere, økte også engasjementet.

- Jeg trodde krigen skulle vare ett år. Siden forsto jeg at dette var en konflikt som bare raste videre, og der de militære tok seg mer og mer til rette, sier Politkovskaja.

Hun sørget egenhendig for at 85 gamle, de fleste russere, ble evakuert fra et gamlehjem i Grozny, etter at hele personalet hadde stukket av. Først ble hele operasjonen sabotert, det viste seg nemlig at den russiske ansvarlige var innblandet i korrupsjon og at de gamle kunne bli farlige vitner. Men hun lyktes til slutt. Hun og avisa har samlet inn penger og annen hjelp til krigsofre. Balizja Nasyrkhajeva på sju år kan takke den russiske journalisten for at hun får leve et relativt normalt liv. En granatsplint åpnet kraniet hennes, og sykehuset hadde ingen muligheter til å få gjort den nødvendige operasjonen. Anna Politkovskaja skaffet penger slik at en metallplate nå er operert inn i lille Balizjas hode.

- Jeg er redd, fryktelig redd, når jeg er i krigsområdene. Jeg er ingen krigskorrespondent og kommer aldri til å bli det. Det er bare det at jeg havnet midt i krigen. Jeg opplever krigen som en vanlig sivil person gjør, det er kanskje derfor jeg er blitt så engasjert. Men helst skulle jeg ønsket å leve et helt normalt og stille liv, sier Politkovskaja, som ikke har hatt ferie på to år.

Sitt verste mareritt

I februar i år opplevde hun sitt verste mareritt. Hun hadde intervjuet tsjetsjenske landsbyboere i Vedeno-området som fortalte sine historier om brutale russiske overgrep. Meningen var at flere av dem skulle gå til rettssak mot russiske myndigheter. 90 personer undertegnet også et protestbrev til de ansvarlige. Brevet ble trykt i hennes avis Novaja Gazeta.

Først ble hun selv arrestert og truet av russiske soldater - til og med med henrettelse. Mens hun var i fangenskap, oppdaget hun at tsjetsjenere satt i underjordiske fangehull under umenneskelige forhold. Hun fikk også vite at flere av fangene var kidnappede sivile som satt der inntil familiene deres hadde betalt løsepenger for dem.

Politkovskaja fikk skrevet en ny avslørende artikkel, men intervjuene og protestbrevene fra Vedeno-området fikk et dramatisk etterspill.

I begynnelsen av juli fortalte hun til avisa Moscow Times at 15 av kildene hennes var blitt myrdet av russiske militære. Til Dagbladet forteller hun nå at tallet er enda høyere.

- De ville vitne om de militæres grusomheter. Derfor måtte de bringes til taushet, sier Politkovskaja.

Pressen knebles

- Russiske myndigheter har kneblet store deler av massemedia den siste tida, men Politkovskajas avis fortsetter å komme ut. Den er eid av medarbeiderne selv. Men avisa ble truet kraftig da Politkovskaja intervjuet den tsjetsjenske lederen Aslam Maskhadov i mai. «Terrorister» skal ikke intervjues, slo en av Putins presidentrådgivere fast.

- Pressefriheten er innskrenket, men det gjelder å aldri gi opp. Som journalist må man slå fra seg. Det gjelder å vise styrke. Det er det eneste de russiske myndighetene forstår, sier Anna Politkovskaja.

Hun er bekymret over at myndighetene i landet hennes nå begynner å kalle kritiske journalister for «folkefiender». Men selv har hun som en av ytterst få russiske journalister klart å beholde akkrediteringen til Tsjetsjenia. Hun har akkurat vært på reportasjereise dit og drar tilbake 15 august. Da har hun med seg penger til nytt skolebibliotek i en landsby der skolen ble sprengt i filler av granater.

- Jeg er sliten, dødssliten. Jobben tar på. Jeg drømmer om å bare gi opp og slutte å jobbe med Tsjetsjenia. Men jeg gjør det ikke. Det er nemlig akkurat det russiske myndigheter ønsker. Den gleden skal de ikke få oppleve, sier Anna Politkovskaja.

KRIGEN: Tidligere i sommer kom boka til Anna Politkovskaja, «En reise i helvete», fra krigen i Tsjetsjenia, på norsk. På bildet ser russiske soldater på en sivilist som prøver å reise seg etter å ha blitt holdt tilbake og ransaket i Groznyj i mars i år.Foto: SCANPIX/Ap