RUSSISK VÅR: Putin er i en catch-22 situasjon. Hvis han tillater den økende opposisjonen, vil den vokse seg sterk og han mister grepet og makten. Hvis han derimot slår brutalt ned på demonstrasjonene vil han risikere å skape en russisk versjon av den arabiske våren vi opplevde i fjor, skriver artikkelforfatteren. 
Foto: AP /Alexander Zemlianichenko
RUSSISK VÅR: Putin er i en catch-22 situasjon. Hvis han tillater den økende opposisjonen, vil den vokse seg sterk og han mister grepet og makten. Hvis han derimot slår brutalt ned på demonstrasjonene vil han risikere å skape en russisk versjon av den arabiske våren vi opplevde i fjor, skriver artikkelforfatteren. Foto: AP /Alexander ZemlianichenkoVis mer

Putins valg - allerede en skandale

- Store deler av det russiske folk er grundig lei av å få stjålet sitt demokrati, sine penger, sine valg og sin frihet av en forbryter og hans bande.

Kreml, med Vladimir Putin i førersetet, kontrollerer det russiske parlamentet, regjeringen, lovgivningen, rettsapparatet, dommerne, militæret, politiet, media, regionale myndigheter, ja til og med sin egen politiske opposisjon - og naturligvis, valgene! Mot dem som ikke blir brakt til taushet av denne overbevisende maktdemonstrasjonen bruker regimet harde midler for å kneble enhver form for utfordring. Putin-regimet har tatt opp i seg essensen av George Orwell’s «1984» og er derfor flaggbærere av ånden fra Stalin og Brezhnev fra Sovjet tiden. I Vesten, og i det meste av Russland, blir dette betegnet som «diktatur» eller «autoritært styre.» I Kreml blir det definert som «Styrt Demokrati.»

I Duma-valget (parlamentsvalg) desember 2011 gikk Putins parti «Forente Russland» på en skikkelig smell og havnet på 49,3% mot 64,3% fire år tidligere. Dette resultatet må også sees i lys av 7 000 klager på ulike former for valgfusk og juks med ti millioner falske stemmer for «Forente Russland» i valgurnene, samt triksing med valgprotokollene. I Tsjetsjenia, der Putin og hans utnevnte president Ramzan Kadyrov er republikkens to mest forhatte menn, ble valgresultatet kunngjort med 99,48 for Putins parti - det sier det meste. Uten denne massive svindelen ville «Forente Russland» havnet på 30 - 35%, noe som ville vært en katastrofe for partiet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Store deler av det russiske folk er grundig lei av å få stjålet sitt demokrati, sine penger, sine valg og sin frihet av en forbryter og hans bande. Dette har nå pågått i tolv år og de kan betakke seg for at det skal fortsette like lenge fremover. De vet utmerket godt at Putin søker seg tilbake til presidentembetet for å bevare kontrollen og status quo. Derfor har vi nå de siste månedene endelig sett russerne reise seg og formulere sine krav i fredelige og omfattende demonstrasjoner. De krevde forandring - og ikke mer av Putin. Bloggeren Alexei Navalny er blitt et symbol etter at han satte navn på Putins parti: «Partiet for svindlere og tyver.» For et par uker siden fikk vi se en enorm plakat på en bygning ved Kreml med en tegning av Putin, med teksten: «Putin - Forsvinn.» (Den ble fjernet etter en halv time.) Dette har vært budskapet fra det russiske folk etter Duma-valget for to måneder siden og det har sendt sjokkbølger til Kreml, Det Hvite Hus og Lubyanka, som er hovedkvarterene for henholdsvis presidenten, regjeringen og det hemmelige politiet.)

Putin måtte simpelthen komme tilbake som president. Han hadde ikke noe valg og ingen andre steder å gjøre av seg. Hans personlige formue er nå beregnet å være 100 milliarder dollar - og han har også flere titalls tusen sivile menneskeliv å stå til ansvar for etter sin brutale fremferd i Tsjetsjenia. I en slik situasjon måtte han søke ly på presidentstolen - det eneste politiske sete der han kan være trygg på fortsatt kontroll over sin fremtid og amnesti mot rettslig forfølging. Det har senere kommet frem at dette ble planlagt med Medvedev allerede for fire år siden, hvilket bare gjør valget nå til en farse.

Allerede før valget har Putin sørget for å eliminere enhver reell opposisjon. Politikk er egentlig fraværende i Russland, den er monopolisert. De kandidatene som har fått lov til å stille til valg mot Putin er partilederne i Dumaen; kommunisten Zyuganov, nasjonalisten Zhirinovsky og sosialdemokraten Mironov - alle svært så lydige overfor Putin og derfor ikke noen politisk trussel mot ham. I tillegg fikk oligarken Prokhorov lov til å stille til valg. Men hvis man er oligark i Russland med 15 milliarder dollar i formue og ønsker å utfordre Putin i en valgduell, så skal man passe godt på å holde sin lojalitet svært nær ham. Alternativet er å få hele sin formue konfiskert og havne i fengsel, slik det gikk med Khodorkovsky. Prokhorovs kandidatur fremstår derfor bare som et stunt. Den eneste politikeren som representerte en reell utfordring for Putin var liberaleren Grigory Yavlinsky. Han er ikke kontrollert av Putin, og ble derfor oppskriftsmessig diskvalifisert fra valget. Begrunnelsen var at noen av de to millioner underskriftene han måtte levere til støtte for sitt kandidatur var skrevet på feil skjema. Andre potensielle opposisjonskandidater som Nemtsov, Ryzhkov, Kasianov, Navalny og Kasparov tok seg ikke bryet å prøve. De visste at de med det nåværende regimet og gjeldende valglov uansett ville være sjanseløse og dermed bare bidra til å kaste et lite skinn av legitimitet over en notorisk uærlig prosess. Så dette er ikke noe valg, det er en diktatorisk farse.

Man skulle kunne tenke seg at med slike sikringer ville Putin være svært så selvsikker. Det er han ikke - det er tvert i mot tegn til panikk. Selv med juks vil Putin være farlig nær 50%-grensen for å vinne i første valgomgang. Hvis han ikke lykkes med dette vil han måtte gå til en andre valgomgang 18. mars mot den nærmeste utfordreren. Det vil innebære en ydmykelse og svekkelse av hans autoritet som han ikke kan leve særlig lenge med. Den indre krets i regimet behøver en sterk mann med autoritet for å forsvare sin posisjon og kontroll. Hvis Putin ikke lenger er i stand til å levere denne varen kan han utmerket godt tenkes å bli sparket - av folk i sin egen krets. Hvis han derimot jekker opp valgresultatet over 50% fra et langt lavere nivå, vil det måtte skje med omfattende valgfusk. Risikoen for at dette kommer frem er stor og konsekvensene kan slå hardt og uberegnelig tilbake på ham. Diverse russiske opinionsinstitutter presenterer nå en popularitet på 53-54% for Putin. Dette kan vi tolke som en målsetting - og det kan bli en temmelig drøy oppgave for en kandidat som nå har velgervinden mot seg.

For å oppnå det ønskete valgresultatet blir alle skitne triks i boken benyttet. Regionale ledere, presidenter og guvernører i republikkene og distriktene i føderasjonen, som alle er utnevnt av Kreml, vet hva de har å forholde seg til: De skal levere et best mulig valgresultat for Putin. Dette filtreres ned til arbeidsplasser og institusjoner av alle slag og mottas av den enkelte som en dårlig skjult trussel hvis deres stemme ikke blir den riktige. Hele mediesirkuset er mobilisert for Putin. Han selv har imidlertid hevet seg høyt over å delta i valgdebatten, men nøyer seg med å utkommandere «spontane» støttedemonstrasjoner for sitt kandidatur.

Putins temmelig paranoide retorikk går på at opposisjonen er i hendene på Vesten, som har til hensikt å skade Moder Russland. Man får nærmest inntrykk av at Russland er i krig - en ikke ukjent taktikk før viktige valg. I forrige måned ga Valery Zorkin, leder for Grunnlovsretten, (Constitutional Court) skriftlig uttrykk for at Vesten prøver å fremme en ondsinnet demokratisk massebevegelse i Russland for å skaffe seg et påskudd for å innvadere og ødelegge landet. I tillegg kommer overvåking av telefoner og e-post, cyper-angrep, raiding av kontorer, arrestasjoner og falske tiltaler. De siste dagene hører vi også om påståtte attentatforsøk mot Putin - alt sammen for å knekke opposisjonen og hausse opp stemningen for den innkommende presidenten.

Falske anklager og kontinuerlige bakvaskelser mot opposisjonen er et gjennomgående trekk og folk blir advart mot landsforræderi mot Moder Russland ved å støtte andre enn Putin. I forrige måned skrev Valery Zorkin, sjef for konstitusjonsavdelingen ved Høyesterett (The Constitutional Court): «Vesten arbeider for å fremme en ondsinnet demokratisk massebevegelse i Russland for å skaffe seg et påskudd for å invadere og ødelegge oss.» Et ganske originalt syn på demokratiet! I tillegg kommer overvåkning av telefoner og e-post, cyber-angrep, raiding av kontorer, arrestasjoner og falske påtaler. Men spørsmålet er: Vil alt dette likevel være nok?

Eksperter er alvorlig bekymret for at Kreml vil bli så desperate at de setter alle moralske skrupler til side og arrangerer et dramatisk påskudd som i siste øyeblikk skal skape panikk og en unntakstilstand som er ment å utløse en massiv velgermobilisering for Putins «styrke og stabilitet.» Et terrorangrep i Moskva ville kunne tenkes å tjene som et slikt påskudd. Et slikt ekstremt kynisk trekk vil imidlertid kunne bli et tveegget sverd. Det russiske publikum er vant med terrorangrep i politiske situasjoner og resonnerer over både formål og bakgrunn. «Qui bono» - «hvem har fordel,» er spørsmålet når slikt skjer.

Putin er i en catch-22 situasjon. Hvis han tillater den økende opposisjonen, vil den vokse seg sterk og han mister grepet og makten. Hvis han der i mot slår brutalt ned på demonstrasjonene vil han risikere å skape en russisk versjon av den arabiske våren vi opplevde i fjor, eller for den saks skyld de grusomhetene vi nå ser utspille seg i Syria - med full støtte fra Putin. Det er nå tusener av militære og politi i høy beredskap i Moskva. Hvis disse settes inn i en konfrontasjon mot protestdemonstrasjoner i etterkant av valget kan dette raskt komme ut av kontroll og føre til et blodbad. Utfallet vil bli dramatisk og få enorme konsekvenser både innenriks og utenriks. Her igjen er den sannsynlige konsekvens at Putin blir fjernet og prosessen kan meget vel bli dramatisk også for ham.

Så hva vil skje i Russland 4. mars? Jeg ser fire scenarioer.

•Putin får mer enn 50 prosent. Dette vil føre til massive protestdemonstrasjoner og utfallet av disse er usikkert.

•Putin får mindre enn 50 prosent og dermed får man en andre valgomgang. Dette fører til en svekkelse av Putin og utfallet av det er også høyst usikkert.

•Dramatiske hendelser like i forkant av valget kan føre til at det avlyses.

•Til slutt, valgfusket blir så omfattende og så åpenbart at diskvalifikasjon ikke er mulig å unngå. Da må det legges opp til nyvalg - men med helt andre parametere.

Uansett hva som vil skje: Dette er begynnelsen på slutten på Putin-epoken. Hans tid er ute og vi vil se et paradigmeskifte i russisk politikk. Det russerne nå må gjøre er å stemme - for en hvilken som helst annen kandidat enn Putin. Der ligger utfordringen fordi flertallet av russere ikke liker noen av kandidatene. Men med et høyt stemmetall øker også sjansen for at Putin får en lavere andel. Dette kan være det som skal bryte jernringen og bane vei for et fremtidig demokratisk og rettferdig valg i en noenlunde nær fremtid.

Vesten må følge nøye med på dette valget, dets opptakt og dets forløp. Hvis man kommer til at valget ikke tilfredsstiller demokratiske og legale normer - så får man ta konsekvensen av det og erklære det for ugyldig. I klartekst betyr det å ikke anerkjenne Vladimir Putin som lovlig valgt president i den Russiske Føderasjonen, og kreve nyvalg under ordnede forhold.

Ivar Amundsen. Foto: Erlend Aas / SCANPIX .
Ivar Amundsen. Foto: Erlend Aas / SCANPIX . Vis mer