Pythons lemurer

Monty Python lever dessverre ikke lenger, men det gjør medlemmene, og de bruker sine fjernsynspersonligheter som programledere. Michael Palin reiser verden rundt som en vennlig eksentriker. John Cleese trives blant Madagaskars halvaper.

Det mest fascinerende med TVNorges naturdokumentar var riktignok ikke lemurene, men John Cleese. Man kan aldri få helt nok av den mannen i form. John Cleese gjort en noen hundre millioner på å lage videoer om ledelse, salg og kundebehandling. Og dette var en dokumentar om et beslektet tema: Livet blant Madagaskars halvaper - også kalt lemurer. Det beste med programmet var at det ble mye John Cleese, det dårligste sannsynligvis at det ble litt lite lemurer. Halvaper er siviliserte og dannede, mente Cleese og dokumenterte at de interesserte seg for soling og fotball. De er våre nære slektninger, men er også, hvisket Cleese høflig, sant å si temmelig tykke i hodet.

Kelnere på speed

Ifølge Cleese, overlevde lemurene fordi de kom seg fra Fastlands-Afrika til øya Madagaskar på flåter. Heyerdahl har ennå ikke etterprøvd teorien, men på Madagaskar kom de til en øy uten naturlige fiender og kunne utvikle seg fritt. Noen ble så flinke til å klatre at de ikke lenger kunne gå på alle fire. De forflytter seg på bakken ved å hoppe sidelengs. «De ser ut som edwardianske kelnere på amfetamin,» kommenterte hobbyzoolog Cleese. Når apene nektet å stille til fotografering, skjelte han dem ut som «små drittsekker» og leverte ellers metakommentarer om dokumentarer: «Legg her merke til hvordan replikker i dokumentar alltid virker spontane og likevel sprudlende.» - Alt i alt var det stor underholdning.

Portrettkunst

Paul Auster er New York-forfatteren som også skrev manus til filmen «Smoke» og regisserte, skrev og improviserte fram filmen «Blue in the Face». Han er for øvrig også gift med den norskættede forfatteren Siri Hustvedt. I går sendte NRK2 et forfatterportrett av mannen som kunne stå som forbilde for hva forfatterintervjuer og portrett kan være. Det var den engelske stjerneintervjueren Melvyn Bragg som presenterte Auster, og Auster bød på seg selv og kunne snakke om sitt forfatterskap på en måte få forfattere kan. I en gjesterolle dukke Lou Reed opp for å diskutere New York med Auster. Selv snakket Auster om sin far: «En usynlig mann, usynlig for andre og antakelig usynlig for seg selv,» og om kunst: «Kanskje det er det kunst er: noe unyttig og vakkert som gjør at vi føler oss mer som mennesker.» Dette var portrettprogram som kunst.

andreas.wiese@dagbladet.no