Pytt-i-panne om Liv Ullmann

I dag fyller Liv Ullmann 60 år. Vår anmelder har lest boka om henne som Edvard Hambro har ført i pennen, og er ikke uten videre imponert.

Filmmannen Edvard Hambro kom for et drøyt år siden med dokumentarfilmen «Liv Ullmann. Scener fra et liv». Denne boka med samme tittel bygger delvis på den prisbelønte filmen.

Det boka først og fremst byr på av helt eller delvis nytt, er glimtene fra Liv Ullmanns tidligste år. Faren Viggo Ullmanns yrke brakte familien vidt omkring - og annen verdenskrig hjalp til i så måte: Liv ble født i Japan 16. desember 1938 og tilbrakte tidlig barndom i Canada og USA med foreldrene og den to år eldre søsteren.

Liv Ullmann er unektelig et omfattende emne, selv om mange av oss synes vi har lest og innbiller oss vi kan det meste. Dét er naturligvis noe tøv, for er det noe man har savnet i de kaskader av ord (og bilder) som er produsert om vår formidable landskvinne, så er det en kritisk-analytisk tilnærming til emnet Liv Ullmann - noe nærmere om forutsetninger, driv- krefter, beveggrunner og metoder.

Interessant

Edvard Hambro imøtekommer bare et stykke på vei et slikt savn.

Han har, så vidt jeg kan se, fått disponere over et stort og interessant materiale. Derfor hadde iallfall denne leser ønsket seg mer inngående redegjørelse/tolkning av Liv Ullmanns tidlige, formende år. For det som har hendt etter den bemerkelsesverdige scenedebuten som Anne Frank (som ellers mange av hennes generasjonsfeller gjorde suksess med), har jo vært mer eller mindre offentlig eiendom.

Hambro har det med, alt sammen: Privat liv og profesjonelt liv, teaterrollene, kapitlet Bergman, det svære humanitære arbeidet, det anekdotisk småtullete så vel som det seriøst vurderende. Dermed blir det også en ujevn bok, en slags biografisk-litterær pytt-i-panne.

Vennebok

Dette er først og fremst en hengiven vennebok der begeistringen driver verket. Det er også en bok full av fristende, løse tråder for dem som måtte ønske å gå videre med sakene. Ta bare det merkverdige, undertiden bisarre spennet mellom et flittig kunstnerskap og et sterkt sosialt engasjement: Den ene måneden kan Liv Ullmann med beretninger fra sine oppdrag for UNESCO og IRC (International Rescue Comittee, stiftet i sin tid av selveste Einstein) røre rikfolk på Manhattan til å gripe etter sjekkheftene. Den andre er hun kan hende i gang med en film for Bergman eller noe annet i Skandinavia.

Her er sikkert mer å hente for den som vil lete. Så hypp, hypp, hovedfagsstudenter!