Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Quart-festivalens skyggeside

I går ettermiddag trakk forretningspartnerne og Quart-bakmennene Trygve Eftestøl (39) og Arild Buli (40) seg fra Quart-festivalens styre. Her kan du lese hvorfor.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Quart er landets mest populære musikkfestival. Bakteppet er økonomisk rot, bitre personkonflikter, juksing med øl og salg av billetter på svartebørs.

KRISTIANSAND (Dagbladet): Året er 1996, det økonomiske kriseåret for Quart-festivalen. Forretningsmannen Trygve Eftestøl sitter hjemme på kjøkkenet. På bordet ligger en gedigen pengebunke, trolig rundt en million kroner. Eftestøl har selv i en årrekke båret alle pengene fra ølsalget ut fra festivalområdet, i svarte søppelsekker. Han tok dem med hjem og talte seddel for seddel.

- Jeg husker ett år at jeg hadde en million kroner, som ble satt inn på kontoen etter festivalen, sier Eftestøl til Dagbladet.

I går ettermiddag trakk Trygve Eftestøl og forretningspartneren Arild Buli seg fra styret i Quartfestivalens stiftelse.

Rike bakmenn

I festivalens 12 år lange historie har Eftestøl og Buli hatt sentrale roller i kulissene. De er beskrevet som festivalens rike onkler, som har reddet festivalen fra den sikre død. Men Stiftelsen Quart-festivalen har nesten ikke tjent penger. Det har Eftestøl og Buli.

Dagbladet har fått innsyn i interne dokumenter fra Quart-festivalen siden starten og fram til i dag, blant annet fakturaer, kontooverføringer, avtaler og regnskaper. Vi har i tillegg hatt samtaler med flere titalls personer med tilknytning til festivalen.

Gårsdagens avgjørelse om at Eftestøl og Buli trekker seg fra styret, kom etter at Dagbladet onsdag i et fire timers intervju konfronterte Trygve Eftestøl og festivalsjef Toffen Gunnufsen på brygga i Kristiansand.

Forretningsmannen Trygve Eftestøl forteller at han i 1993 ble kontaktet for å ta seg av ølserveringen. Eftestøl sier han fikk ølrettighetene billig fra kommunen, hvor Gunnufsen var ansatt.

Publikumssuksess

Da Nick Cave messet sine morderballader på Quarten i 1996, sto folk fast i kø på vei inn. Quarten er endelig blitt et merkenavn, og musikk-kanalen MTV hadde begynt å snuse på festivalen. Men pengene var for lengst ute av kontroll. Det var også noen av artistene: I 1995 skjøt Flying Crap-vokalist Rune Torbjørnsen flere skarpe haglskudd i et polsk sirkustelt, som Gunnufsen hadde leid. Et annet band drev med «boat-bumping»: å meie ned andre båter som ligger til kai.

- 1996 var et briljant bookingår. Og når det kommer mye folk, så genererer det en hel haug med kostnader på adhocløsninger som bare må tas. Vi brukte også feil leverandører, som kostet oss ekstra. Resultatet ble en sprekk på rundt 2,4 millioner, sier Gunnufsen.

Høsten 1996 var styret i gang med akkordforhandlinger.

- Det var 150 kreditorer. Og til slutt var det ingenting i boet. Det var da Quart-stiftelsen lånte penger av Trygve (Eftestøl) og Arild (Buli), sier Gunnufsen.

- Vi kjøpte kommersielle rettigheter for 800000 kroner. Vi gjorde dette for å få festivalen videre i byen. Så enkelt var det, sier Trygve Eftestøl, som har hatt ølrettighetene i alle år.

Trygve Eftestøl og Arild Buli eier en rekke selskaper, blant annet restauranter, eiendomsselskaper, alpinanlegg og hotell. De har de siste åra også sittet i styret til Quart-stiftelsen, som helst ikke skal tjene penger fordi den blant annet får offentlig støtte (se egen faktaboks).

Overført over to millioner

Dagbladet har dokumenter som viser at det i perioden 1999- 2002 er overført over to millioner kroner fra Quart-festivalen til Eftestøl og Bulis selskaper, eller forretningspartnerne personlig. Det er kjøpt tjenester for vel en million kroner fra Eftestøl og Bulis selskaper.

Eftestøl og Buli har med andre ord, med styremakt i Quart-stiftelsen, sittet på begge sider av bordet.

Kontoutskrifter slår fast at festivalen har kjøpt eller leid blant annet dopapir, gjerder, sponplater, containere og kontorlokaler fra Buli og Eftestøls selskaper.

Bunken med kontoutskrifter fra Quart-festivalen viser at det ikke har vært kontroll på faktureringen mellom de forskjellige selskapene.

Dagbladet kjenner til at selskaper som har betalt for rettigheter, har betalt penger direkte inn på kontoen til restaurantdriften til Eftestøl og Buli. Disse pengene er ikke oppført som betaling til Quart-festivalen. Det er i hvert fall ikke spesifisert på overføringene.

Det kan også stilles spørsmål om styrehonorarer. I kontooverføringene Dagbladet har fått tilgang til, ble det i 2002 utbetalt 321000 i styrehonorarer til Buli, Eftestøl og Gunnufsen. I regnskapet for 2002 har Quart-festivalen bare oppført 200000 kroner i honorar til de tre.

- Jeg kan ikke svare på detaljer her, men dette løpet er gått opp av revisoren, sier Gunnufsen.

Mangelfull kontroll

Etter festivalen i fjor har myndighetene og revisor satt spørsmålstegn ved dokumentasjon på inntekter og utgifter. Ifølge interne dokumenter fra revisoren til Quart-festivalen er det mangelfull kontroll på inntekter fra festivalens camping og salg av bandeffekter.

- Det stemmer at det ikke har vært god nok kontroll, men det er det i år, sier Arild Buli.

Revisoren mener også at billettsalget er ute av kontroll.

Dette blir av Dagbladets kilder knyttet opp mot det som internt i festivalen kalles «Bahamas-fondet». Dette er billetter som er solgt av akkrediteringsansvarlige på Ernst Hotel i Kristiansand til bransjefolk og presse, og som på forhånd ikke er akkrediterte til festivalen. Festivalledelsen sier imidlertid at også disse salgsinntektene føres opp i regnskapet, men sentrale kilder sier at dette er løgn.

Dagbladet har vært i kontakt med flere ansatte som er forbannet, og som ønsker en forklaring på bl.a følgende overføringer:

350000 kroner til en eiendomsmekler v/ Trygve Eftestøl. Pengene er ifølge Gunnufsen betalt tilbake.

250000 kroner til Arild Buli. Buli husker ikke overføringen.

22000 kroner til Eftestøl Eiendom.

60000 kroner i annonsekroner som skulle gått til stiftelsen, men som ble utbetalt til Eftestøl og Bulis selskap.

Våren 2003 har Eftestøl og Buli tatt ut rundt 750000 kroner fra Quart-stiftelsens konto. Gunnufsen hevder at 516000 var lån til selskapet Quart kommunikasjon. De resterende 200000 kronene kan Buli ikke redegjøre for.

I tillegg har Dagbladet spurt om hvor pengene fra flere overføringer er blitt av - uten å få svar.

Vil rydde opp

Festivalsjef Toffen Gunnufsen innrømmer at pengeflyten har vært ukontrollert.

- Det er blitt mer uklart de siste to åra, men man kan ikke rydde opp i skapet i løpet av en måned. Vi er nå inne i en oppryddingsprosess, som har pågått siden i fjor høst, sier Gunnufsen.

- Vi har sett regninger fra Markens Brød og Sirkus (selskapet til Eftestøl/Buli, red.anm.) som ikke omfatter ølsalg?

- Hva er det for noe? Sigaretter? Vin? spør Eftestøl.

- Ja, kanskje. Men hva med salg av bodrettigheter?

- De har vel du (Toffen) fått tilbake igjen? sier Eftestøl og snur seg mot Gunnufsen.

- Bodrettigheter? sier Gunnufsen til Eftestøl.

- Nei, åssen var det? Det er mulig at det var jeg som styrte det, men de fikk pengene tilbake igjen - ettersom jeg husker, fortsetter Eftestøl.

To dager etter intervjuet med Dagbladet sender de en fersk revisorrapport som skal vise at bodsalget skal ha gått direkte inn i festivalen.

Arild Buli understreker:

- Alt vi har gjort, har vi gjort til det beste for festivalen.

Etter 1997 har det vært flere personkonflikter mellom dem som blir beskrevet som «hasjrøykende kaffedrikkere med stor musikkinteresse», og dem som vil tjene penger på festivalen. Konflikter har vært i rettsapparatet. Konfliktene har sin bakgrunn i hvordan festivalen skal drives. Enkelte mener at festivalen skal bli mindre kommersiell, mens andre satser tungt på å gjøre den størst mulig. Personkonfliktene dreier seg om ansettelsesforhold, rettigheter og bruk av ulovlig arbeidskraft.

Driter på trappa

Sola skinner ofte når sørlandsbyen blir invadert av musikkelskere fra hele landet. For mange er Quart musikk, øl og sjekking. Festivalen betaler naboer 10000 kroner for tort og svie. Interne dokumenter forteller skyggesiden: En eldre pensjonert herre følte seg truet og provosert. En annen hevder å ha sett offentlig samleie, gjennomført i en busk. En eldre dame hadde registrert at en Quart-deltaker hadde gjort sitt fornødne på hennes trapp.

«Må man på do, så må man på do, men ikke drit på naboens trapp. Er uhellet virkelig ute, så vær ærlig nok til å ringe på, be om papir og tørk opp etter deg», heter det i interne dokumenter.

Quart-festivalen er også ungdommer som raver rundt i fylla.

Dagbladet kjenner til at det i en årrekke er blitt trikset med øl på festivalen. De ansatte skal ha fått beskjed om å klippe ølet, det vil si skjenke mindre i glasset enn hva kundene faktisk kjøper.

Eftestøl avviser anklagene:

- Selvfølgelig gjør jeg ikke det. Vi har kaskade (automatisk tappesystem, journ.anm.). Noe av problemet er at kemneren kommer inn i etterkant og kontrollerer hvor mye øl som er solgt. Derfor er det vanvittig viktig å ikke overtappe. Jeg sier at vi må være nøye med målet, og da kan det hende at det er noen som har vært ekstra nøye og tappet litt under. Men alltid er det noen som tapper over, sier Eftestøl.

Eftestøl hevder at klipping av øl ikke er tatt opp verken i plenum blant de ansatte eller i styret.

- Ifølge dokumenter Dagbladet sitter med, er ølklipping blitt tatt opp i ledelsen?

- Ja, vi har fått kritikk for det, ja, innrømmer Eftestøl.

- Ja, og da ble folk forbanna, og da påpekte jeg det. Og visse steder var verre enn andre, utfyller Gunnufsen.

Tjente to millioner

Det ble imidlertid vanskeligere å klippe øl fra 2001, ettersom det da ble innført et automatisk tappesystem.

Arild Buli bekrefter også at det er blitt klippet øl på festivalen.

- Men det er ikke organisert klipping hvor vi står bak, sier Buli.

Eftestøl vil ikke opplyse hvor mye han tjener på servering, men Hansa Bryggerier sier at det ble solgt 60000 liter øl og sider på fjorårets festival. Det er like mye som Hotel Caledonien i Kristiansand kjøper et helt år.

Dermed ble de totale inntektene på salg av øl og sider i fjor på nærmere sju millioner kroner. Overskuddet skal ha vært på nærmere tre millioner kroner.

Eftestøl og Buli har kjøpt ølrettighetene til festivalen hvert eneste år. I 2002 kjøpte Eftestøl og Buli ølrettighetene fra Quart-festivalen for 700000 kroner. Forretningspartnerne har med andre ord tjent rundt to millioner på å selge alkohol på Quart-festivalen.

Billetter på svartebørs

Det er blitt solgt svartebørsbilletter i flere år. En rekke kilder med nær kjennskap til festivalen hevder at det i flere år ikke har vært kontroll på billettsalget.

Også passene til VIP-er og presse har vært ute av kontroll.

- I 2001 lagde vi nye rutiner for akkrediteringer. Alle som skulle ha billett, måtte vise identifikasjon og kvittere selv - og ble satt på armbånd der og da. Med spesialtang som låser armbåndet fast til håndleddet.

Før var det langt mindre kontroll på armbåndene - de ble ikke sett på som verdifulle. Det viste seg at folk solgte dem - særlig bandmedlemmer, sier Gunnufsen.

- Hvor mange armbånd får du, Trygve Eftestøl?

- I fjor fikk jeg 300- 400 til mine ansatte. Jeg har ansvar for alle boder, og en del salg. Jeg sitter med armbånd, sier Eftestøl.

- Har du solgt armbånd eller pass?

- Nei, er du gal, svarer han.

- Har du fått andre til å selge for deg?

- Nei, overhodet ikke. Hva faen, skal jeg sitte i fengsel for de småpengene? Det ville vært for dumt.

- Grunnen til at vi spør, er at kilder hevder at du selger?

- De hevder at jeg selger, de hevder at jeg klipper. Men jeg har aldri solgt et pass i mitt liv. Jeg har gitt pass til folk som skal inn på området for å jobbe. Og de kan ha solgt det videre.

- Sentrale kilder sier at du selger ganske mange armbånd hvert år.

- Det er fucking bullshit, så enkelt er det. Hvis du skriver det, må jeg gå til politiet og anmelde det, understreker Eftestøl.

To dager seinere, seint i går kveld, understreker Eftestøl at han ikke vil gå til rettssak likevel.

Arild Buli sier at han har sett at billetter er solgt på svartebørs.

- Men ingen av oss har gjort det, sier han.

Betalte advokat

Årets festival starter tirsdag. Det er hektisk aktivitet på Quart-kontoret på Odderøya. Scenearbeiderne har startet riggingen. Tre nye selskaper står bak årets festival. Trygve Eftestøl, Arild Buli og Toffen Gunnufsen eier hver en tredjedel av alle selskapene.

Selv om Buli og Eftestøl eier de nye selskapene, satt de helt til i går i styret til Quart-festivalens stiftelse. Dagbladet vet at det er Quart-stiftelsen som har betalt regningen på vel 60000 kroner for juridisk bistand for opprettelsen av de nye aksjeselskapene, og for hjelp i forbindelse med skjenkebevillingen, som ikke stiftelsen får inntekter fra.

- Det begynner nå å bli så mye aktivitet av kommersiell virksomhet inn i Stiftelsen Quart-festivalen som egentlig ikke er forenlig med det å drive stiftelse. Det er derfor det grepet nå er tatt, sier Gunnufsen.

Eftestøl tar på seg solbrillene. Han er i ferd med å gå.

- Har du noen gang i Quarts historie tatt penger som har vært til inntekt for festivalen, og brukt på deg selv?

- Nei.

TRAKK SEG: - Vi reddet festivalen da vi gikk inn med penger. Utakk er verdens lønn, sier Arild Buli til Dagbladet. I går trakk han seg fra styret i Quart-stiftelsen. <!--FOTO-->Bildet er fra i fjor. <P><!--/FOTO--><!--/BTEK2--><!--BTEK3-->
POPULÆRT: Publikumsantallet på Quart-festivalen har eksplodert de siste åra. Dette bildet er fra fjorårets festival. <!--FOTO-->
STYRELEDER: Toffen Gunnufsen ble i går styreleder i Quart-stiftelsen etter at Arild Buli og Trygve Eftestøl trakk seg fra styret. <!--FOTO--><P><!--/FOTO--><!--/BTEK3--><!--BTEK4--><!--/BTEK4--><!--BTEK5-->