Queens Of The Stone Age

Plata som gir begrepet «feit rock» fornyet aktualitet.

For et lag! Vi snakker ikke om Leeds United, men om den nye stjernebesetningen til Queens Of The Stone Age. Josh Homme og Nick Oliveri har toppet ørkenrock-laget sitt med Nirvana-trommis og Foo Fighter-sjef Dave Grohl og den kanskje mørkeste stemmen fra Seattle, Mark Lanegan fra Screaming Trees. Før vi rekker å si «grønsj-revival», har Queens Of The Stone Age i stedet visst nu-metal-kids over hele verden hvor skapet skal og bør stå.

«Songs For The Deaf» er blytung, mørk rock i direkte linje fra Black Sabbath og Led Zeppelin, men spilt med en popfeel som er enda tydeligere enn den var på forgjengeren «Rated R» fra 2000. Ikke minst inneholder denne plata ikke bare feite stonerrockriff, men også komplette låter med mål, mening og forløsning. Mye form, men også mye innhold.

«Go With The Flow» er årets kanskje beste låt. Enorm flyt. Enorm gitarintro. Og som Arne Scheie ville sagt: En rekke fine enkeltprestasjoner. «No One Knows» følger hakk i hæl med et besettende, sprettent groove. «Another Love Song» høres ut som engelsk garasjepop fra 60-tallet. Og for øvrig rockes det som besatt ute i den tungt rockmytologiserte Joshua Tree-ørkenen. Det grenser opp mot å bli langdrygt, men de tre nevnte høydepunktene er forbilledlig porsjonert ut som forrett, hovedrett og dessert. Da tittelsporet toner ut, får du akustiske «Mosquito Song» og en fabelaktig Kinks-cover - «Everybody's Gonna Be Happy» - som bonus. Etterpå er du stappmett.