Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Quicks løgner:
- Spiste lillebror

Skuespiller og produsent David Dencik har jobbet med spillefilmen om Thomas Quick-saken siden 2012. «Et neddopet improvisasjonsteater», sier han om skandalen.

SPILLER QUICK: Svenskdanske David Dencik (44) på Oslo-besøk. Skuespilleren fatter ikke hvorfor myndighetene ikke var mer kritisk til historiene som rant ut av krimkjendisen Thomas Quick. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
SPILLER QUICK: Svenskdanske David Dencik (44) på Oslo-besøk. Skuespilleren fatter ikke hvorfor myndighetene ikke var mer kritisk til historiene som rant ut av krimkjendisen Thomas Quick. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

- Jeg forstår fortsatt ikke hvorfor han tilsto ting han ikke har gjort . Det er totalt ubegripelig. Jeg har hørt om en lillebror som tok på seg skylden for storebror, så fikk han en tatovering idet han slapp fri, men Thomas Quick fikk ingenting, sier skuespiller og medprodusent David Dencik til Dagbladet.

Han løfter capen og drar hånda fram og tilbake over issen. Stryker fram årevis med research.

- Men han fikk masse sterke medisiner og han ble en superinteressant pasient. Han matet terapeuter, psykologer, politiet, aktor og advokater med et falsk bilde av seg selv, fordi han forsto både sitt eget og deres behov. Men til den prisen? Å sitte inne resten av livet?

Dencik rister på hodet.

- Jeg ble glad i researcharbeidet med denne filmen, å lese om alt det rare Quick gjorde og det ubegripelige som ble fortalt. Det hele er som et veldig dårlig, neddopet improvisasjonsteater.

SJOKKHISTORIE: En komplett skandale av det svenske rettsvesenet, se «Quick» og bli forvirret, redd og litt oppgitt. Video: Nordisk Film Vis mer

Rullet opp skandale

Jobben med å lage den kinoaktuelle dramathrilleren «Quick» om Quick-saken (se faktaboks), hvor Dencik spiller tittelrollen, startet helt tilbake i 2012. Da boka til den prisvinnende svenske journalisten Hannes Råstam, «Tilfellet Thomas Quick - en seriemorder blir skapt» kom ut.

LØY: I 2015, etter over 20 år i tvungen psykisk helsevern, gikk Sture Bergwall, kjent som Thomas Quick, til sak mot svenske myndigheter. Foto: Adrian Øhrn Johansen / Dagbladet
LØY: I 2015, etter over 20 år i tvungen psykisk helsevern, gikk Sture Bergwall, kjent som Thomas Quick, til sak mot svenske myndigheter. Foto: Adrian Øhrn Johansen / Dagbladet Vis mer

Gravearbeidet til SVT-journalisten Råstam (1955-2012) ledet opp til tv-dokumentaren om Thomas Quick (2009), hvor Råstam trakk ned buksa på Sveriges politi og rettssystem, og blottla myndighetenes skitne undertøy.

I åra før han døde av kreft, plukket Råstam saken fra hverandre. De totalt 39 drapstilståelsene fra Nordens verste mareritt, Sture «Thomas Quick» Bergwall, antatt nekrofil, pedofil, kannibal og psykopat, og dømt for åtte bestialske drap, var løgn. Tre av drapene stammet fra Norge, men tekniske bevis mot Quick fantes ikke. I 2013 kom den siste frikjennelsen.

JOURNALISTER: Jonas Karlsson spiller Hannes Råstam og Alba August spiller Jenny Küttim i «Quick». Foto: Nordisk Film
JOURNALISTER: Jonas Karlsson spiller Hannes Råstam og Alba August spiller Jenny Küttim i «Quick». Foto: Nordisk Film Vis mer

Årevis med svært omfattende og kostbart etterforskningsarbeid i Norge og Sverige viste seg å være for ingenting. De ekte gjerningspersonene går fortsatt fri og tilbake sitter etterlatte, pårørende og publikum i vantro.

«Spiste sin egen bror»

I «Quick» gjør manusforfatter Erlend Loe og regissør Mikael Håfström satire av akademikere, jurister og politifolk med antatte skyhøye karriereambisjoner.

I filmen forer det offentlige apparatet rundt Sture Bergwall, blendet av psykoterapeutiske teorier om fortrengte minner, mentalpasienten med opiater og får drapstilståelser i retur. Limpinnen smører Sture Bergwall inn når han får permisjon fra det psykiatriske sykehuset Säter. Han drar til biblioteket og leser seg opp på gamle, uløste drap.

Et eksempel på historier Quick serverte, er detaljer fra barndommen. En fortelling som endte med å få forgreininger inn i etterforskningen.

- I luftegården til Thomas Quick plantet han et epletre sammen med en terapeut. Det fikk navnet Simon-treet, oppkalt etter den oppdiktede lillebroren til Quick. En bror de trodde foreldrene til Quick tvang ham til spise som liten. Teorien var at Simon var personen Quick «ville gjøre hel igjen» ved å begå disse grusomme drapene, sier Dencik.

Systemet sviktet

Fri tilgang til statlig betalt dop, oppmerksomhet, større og finere innkvarteringer ved det psykiatriske sykehuset Säter. Teoriene er mange om hvorfor Sture Bergwall holdt på som han gjorde.

- For meg er han en ynkelig person. Jeg synes synd på ham. Likevel er Bergwall også et instrument i å fortelle den like plagsomme historien om hvordan våre demokratiske institusjoner sviktet fullstendig. Akademia, rettssystemet, sosialtjenesten, psykiatrien og journalister. Han avslørte dem helt ufrivillig, og saken eksponerer en rystende detalj: Havner du i feil stol med feil mennesker foran deg, kan det gå galt, sier Dencik.

SÄTER: Institusjonen hvor Quick satt inne, derav hans kallenavn: Sätermannen. Foto: Adrian Øhrn Johansen / Dagbladet
SÄTER: Institusjonen hvor Quick satt inne, derav hans kallenavn: Sätermannen. Foto: Adrian Øhrn Johansen / Dagbladet Vis mer
1996: Quick på rommet sitt på Säther. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
1996: Quick på rommet sitt på Säther. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer
I NORGE: Rekonstruksjon ved Ringentjernet hvor Quick og etterforskere lette etter levningene etter Therese Johannessen. Quick skal ha vært sterkt medisinert ved flere av åstedsgranskningene han ble tatt med på. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
I NORGE: Rekonstruksjon ved Ringentjernet hvor Quick og etterforskere lette etter levningene etter Therese Johannessen. Quick skal ha vært sterkt medisinert ved flere av åstedsgranskningene han ble tatt med på. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

- Filmens manusforfatter, Erlend Loe, sier at Quick lot sin «narkomane egoisme» gå utover etterlatte og pårørende. Er du enig?

- Ja og nei. Han har et ansvar, men framfor alt er det de friske menneskene rundt ham som har det største ansvaret. Quick lyver i så stor grad at det blir selvutslettende. Mannen sitter på en psykiatrisk klinikk. Der inne tror folk at de er Jesus og at de har vært på månen. Man bør ikke gi dem så stor troverdighet. Der ligger kardinalfeilen.

Brukte minneforskere

I rettssakene mot Thomas Quick ble det brukt samme «minneekspert» som i den mye omtalte Kevin-saken, professor i psykologi ved Universitet i Stockholm, Sven Christianson. Drapet på fire år gamle Kevin i Arvika rystet Sverige i 1998. To brødre på fem og sju år ble dømt for drapet, men ble i fjor frikjent. Blant annet etter at politiets avhørsteknikker ble totalslaktet.

Christianson opplyser til Dagbladet at han var konsulent for politiet, påtalemyndighetens ekspertvitne i flere av rettssakene mot Quick og «hadde samtaler med Quick to til tre ganger i året, delvis for egen forskning».

Dancik mener at det fra offisielt hold er plassert lite ansvar etter Quick-skandalen ble rullet opp.

- At han fortsatt er universitetsprofessor er ubehagelig. Mye av det han kom fram med er jo adoptert av det offisielle Sverige, sier skuespilleren.

- Feilaktig

Christianson sier til Dagbladet at han foreløpig ikke har hatt anledning til å se «Quick». Han hevder at boka til Råstam, som filmen er basert på, inneholder mange faktafeil, og at han de siste åra er utsatt for en heksejakt i svensk media.

Ifølge Christianson var det aldri hans oppgave å vurdere Quicks opplysninger eller om det han Quick hevdet var sant.

- Det finnes en oppfatning av at jeg har påvirket etterforskningen og berømt Quick for å si «det rette». Dette er feilaktig. Jeg hjalp politiet med å vurdere om Quick var en mann som hadde potensial til å begå dødelig vold, om minnene hans av påståtte mord kunne være riktige og om hvordan han burde avhøres basert på rettspsykologisk forskning, sier han.

- Videre instruerte jeg etterforskningsgruppa i kognitiv intervjuteknikk og om viktigheten av befaringer og rekonstruksjoner, fortsetter Christianson.

- La aldri føringer

At han har påvirket Quick og forhørsleder Seppo Pentinnen under avhør, stemmer ikke, hevder han.

- Jeg var ikke en gang på Säter når avhørene fant sted. Bare ved ett av rundt 100 avhør var jeg delvis til stede. Jeg var riktignok med på flere befaringer og rekonstruksjoner og var i nærheten av avhørene som fant sted da. Jeg instruerte videre Penttinen omkognitive avhørsteknikker, en metode som fortsatt brukes av politiet. Jeg la aldri direkte føringer på hvordan spørsmålene skulle formuleres eller stilles.

MASSIV DEKNING: I en årrekke preget Quick svenske og norske aviser. Her Dagbladet i 1996. Et helt tjern i Østfold ble tømt på bakgrunn av løgner fra Quick. Faksimile: Dagbladet
MASSIV DEKNING: I en årrekke preget Quick svenske og norske aviser. Her Dagbladet i 1996. Et helt tjern i Østfold ble tømt på bakgrunn av løgner fra Quick. Faksimile: Dagbladet Vis mer

Om sin rolle i Kevin-saken, forteller Christianson at han arbeider med en bok om dette, samt andre rettssaker han har vært sakkyndig i.

- Det finnes mye informasjon som er unndratt offentligheten. Dette og min rolle skriver jeg på nå. Jeg var ikke med i avhørene av guttene, men ga overordnede råd til etterforskerne og var med på en befaring.

«Sektlignende forhold»

Dagbladet har tidligere omtalt SVT-dokumentaren «Kvinnan bakom Thomas Quick» (2013), hvor det ble påstått at Quick ikke ble skapt gjennom tilståelser i politiavhør, men gjennom sin terapi på den psykiatriske klinikken Säter, hvor han var innlagt.

Psykoanalytikeren Margit Norell påståtte kontroversielle metoder, hevdes å stå bak Quick, het det i dokumentaren. Norell døde i 2005. Fanget på skjult kamera fortalte da Christianson at Norell var en svært viktig person for ham. Det påstås videre i filmen at det skal ha vært sektliknende forhold ved sykehuset.

- Denne sekthypotesen er tullete og min personlige kontakt med Norell påvirket verken behandlingen eller politietterforskningen, sier Christianson til Dagbladet.

I 2017 gikk Sture Bergwall til sak. Han krevde 15 millioner svenske kroner i statlig kompensasjon for psykiske belastninger han fikk i løpet av åra han satt fengslet. I fjor ble det kjent at svenske myndigheter avviste erstatningskravet.

HUSKER LITE:: Sture Bergwall, kjent som Thomas Quick, snakker med Dagbladet etter intervjuet på Skup-konferansen i 2014. Video: John T. Pedersen / Dagbladet Vis mer

- Ingen ville høre

Til det svenske nyhetsbyrået TT har Bergwall forklart at han var klar over at han løy da han tilsto sitt første drap. I selvbiografien «Bare jeg vet hvem jeg er» (2016) skriver han at han samtidig var «ute av stand til å skille sannhet fra løgn». Fra tid til annen forsøkte han å ta alt han hadde sagt tilbake.

- Men da ville ingen høre. Det ble veldig prestisjefylt å lede en seriemorder i havn og lokke fram hans fortrengte minner. Jeg ser på meg selv som et offer for merkelige psykiatriske og psykologiske ideer. Jeg er et offer for et rettsapparat som ikke evnet å analysere hva som skjedde på Säters sykehus, sa Bergwall.

I NORGE: Sture Bergwall i 2014 da han gjestet journalistkonferansen SKUP. Foto: John T. Pedersen / Dagbladet
I NORGE: Sture Bergwall i 2014 da han gjestet journalistkonferansen SKUP. Foto: John T. Pedersen / Dagbladet Vis mer

Han påpekte også ansvaret til dem rundt ham.

- Jeg var psykisk syk. Jeg levde i en psykotisk verden. Andre hadde ansvar for at jeg gikk i terapi, og andre lukket øynene for om hva jeg sa var sant eller ikke. Andre mennesker tiltalte og dømte meg uten å ville se virkeligheten, sa Bergwall til TT, som etter at han ferdigstilte boka satte fyr på alle notater, sakspapirer, journaler og dokumenter han baserte den på.

Bålet brant i ett døgn.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media
Kode24 - nettavis om utvikling og koding Elbil24.no -  nyheter om elbil KK.no - Mote, interiør, og tips Sol.no - De viktigste nyheter fra nettsider i Norge Vi.no - Quiz, kryssord og nyttig informasjon Dinside.no - teknologi, økonomi og tester Se og Hør - Kjendis og underholdning Lommelegen.no - helse, symptomer og behandling