Quiet

John Scofields første CD etter overgangen fra Blue Note til Verve overrasker:

Mannen med et av den moderne jazzens mest karakteristiske elektriske gitaruttrykk stiller med akustisk, nylonstrenget gitar. Videre er kompet (Steve Swallow, Bill Stewart, Duduka Da Fonseca) supplert med en utvidet tre/messing-blåserbesetning (Randy Brecker, John Clark o.a.) som gir et lydbilde med mer enn et snev av likhet med Gil Evans' fra 40- og 50-tallet. Wayne Shorter er tenorsolist på tre spor.

Scofield har på en låt nær komponert og arrangert all musikken. Gjennomgående består den av melodisk beslektede temaer i ulike tempi og rytmer, nesten som en suite, med arrangementer der blåserne er godt integrert -det handler ikke om «låter med blåserpålegg» her. Scofields «uplugga» soloarbeid er dels intrikat og labyrintisk spennende, dels langlinjet og lyrisk - og denne CD-en kan meget vel bli stående som en merkestein i John Scofields etter hvert betydelige produksjon.