Quintrophenia

Prematur albumfødsel for fløyterockerne.

CD: En tverrfløyte kan være vanskelig å svelge, men dens sentrale tilstedeværelse i Quintrophenias lydbilde er ikke dette debutalbumets største problem. Problemet er at Quintrophenia går for albumformatet når de så vidt har nok gode låter til en spissformulert EP.

Da bandet, som frontes av entusiastiske Stina Moltu, viste seg fram på Bylarm i hjembyen i fjor, var inntrykket løfterikt, men uferdig. Nå også på plate: Den energiske åpningslåta «Go» er en opplagt spydspiss kvalitetsmessig, og viser hva som bor i bandet når de klarer å integrere sitt fløytevaremerke på sømløst vis med et godt riff og et velkonstruert refreng. Men det er et hederlig unntak. Altfor ofte får vi låter som høres ut som om de er på demostadiet, prematurt innspilt og prematurt utgitt. Modning på øvingslokalet må til, da forsvinner kanskje også det litt utdaterte nittitallsindiepreget.