Under promoteringen av Quisling-utstillingen ved Telemark museum i Skien er gyngehesten til barnet Vidkun Quisling blitt tildelt en spesiell rolle. Den iøyenfallende og gilde hesten - rød, hvit og skinnende - er sentralt plassert i museets lokaler i et oppbygd glassmonter-tablå inneholdende flere symbolmettede gjenstander fra Quislings liv. Her er også et portrettbilde av Quisling, en utskåret trestav fra Karelen, boken «Universismen» og Quislings hirdlue utstilt. Sideteksten til disse relikvie-pregede gjenstandene angir de sentrale data for den sivile personen Vidkun Quislings opprinnelse; fødselsdato, mor, far osv. På den annen siden av monteret er antydet Quislings fører-rolle. I dette rommet står også den store globusen Quisling skal ha fått av Hitler. Denne spektakulære «gaven» og de andre Quisling-relikviene til tross: det er gyngehesten, et sinnbilde på Quislings barndom og en identifikasjonsmarkør for publikum, som fronter utstillingen.

Etter åpningen har den uttalte skepsisen mot det museumsbaserte Quisling-prosjektet langt på vei forstummet. Det er riktignok påpekt at Quisling som person er blitt stående for isolert i forhold til den større historien. I tillegg er visse faktafeil nevnt. Utstillingen har uansett fått sitt «godkjent-stempel», i det Quislings foræderi og hans forbrytelser oppfattes å komme svært godt fram. Provokasjonen ved utstillingen ligger iflg. Per Anders Madsen (Aftenposten 19/5) i at Quisling er vist i helfigur og dermed «rykker nærmere de forestillinger vi ønsker å ha om oss selv». Dette har også vært en av museets intensjoner, illustrert ikke bare ved gyngehesten, men også av det store Quisling-portrettet i form av et puslespill: en av brikkene som mangler er et speil den besøkende kan se sitt eget ansikt i.