Quislings gyngehest

HISTORIESKRIVING: Telemark museum ville avdemonisere Vidkun Quisling. Resultatet er en meget svak framstilling av historien.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Under promoteringen av Quisling-utstillingen ved Telemark museum i Skien er gyngehesten til barnet Vidkun Quisling blitt tildelt en spesiell rolle. Den iøyenfallende og gilde hesten - rød, hvit og skinnende - er sentralt plassert i museets lokaler i et oppbygd glassmonter-tablå inneholdende flere symbolmettede gjenstander fra Quislings liv. Her er også et portrettbilde av Quisling, en utskåret trestav fra Karelen, boken «Universismen» og Quislings hirdlue utstilt. Sideteksten til disse relikvie-pregede gjenstandene angir de sentrale data for den sivile personen Vidkun Quislings opprinnelse; fødselsdato, mor, far osv. På den annen siden av monteret er antydet Quislings fører-rolle. I dette rommet står også den store globusen Quisling skal ha fått av Hitler. Denne spektakulære «gaven» og de andre Quisling-relikviene til tross: det er gyngehesten, et sinnbilde på Quislings barndom og en identifikasjonsmarkør for publikum, som fronter utstillingen.

Etter åpningen har den uttalte skepsisen mot det museumsbaserte Quisling-prosjektet langt på vei forstummet. Det er riktignok påpekt at Quisling som person er blitt stående for isolert i forhold til den større historien. I tillegg er visse faktafeil nevnt. Utstillingen har uansett fått sitt «godkjent-stempel», i det Quislings foræderi og hans forbrytelser oppfattes å komme svært godt fram. Provokasjonen ved utstillingen ligger iflg. Per Anders Madsen (Aftenposten 19/5) i at Quisling er vist i helfigur og dermed «rykker nærmere de forestillinger vi ønsker å ha om oss selv». Dette har også vært en av museets intensjoner, illustrert ikke bare ved gyngehesten, men også av det store Quisling-portrettet i form av et puslespill: en av brikkene som mangler er et speil den besøkende kan se sitt eget ansikt i.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer