Quo vadis, Bjørvika

Gjennom ei uke har Bjørvika vært prøvekjørt som arena for billedkunst som tilsynelatende søker ut over institusjonenes rammer, men prosjektet sprang ut fra Museet for samtidskunst.

Utstillingen «Hvor er jeg nå? 2» åpnet lite publikumsvennlig samtidig som Rosenborg utfoldet sin fotballkultur overfor Molde på tv, og i kveld klokka 2000 er det ugjenkallelig slutt for mønstringen.

  • Den burde ha vart lenger, etter som kurator Andra Kroksnes bruker det engelske språket til å fortelle at manifestasjonen er en «follow-up» til «Sammlingen (sic) i perspektiv 4», som åpnet på Bankplassen allerede i juni.
Men først og fremst fordi «Hvor er jeg nå? 2» kom på et tidspunkt hvor den måtte konkurrere om oppmerksomhet med en rad andre aktuelle begivenheter på kultur- og kunstfronten i Norge. Det er synd at en visning av en slik karakter med delvis spennende kunst går mange forbi.

  • Selv om Bjørvika er på alles lepper grunnet operaen, ligger området som et terra incognita for kulturinteresserte.
Stedet kan virke som ei sosial slagmark, og særlig for en som ikke er vant med å se ambulansepersonell i ferd med å rykke ut til et overdoseoffer. Det er denne situasjonen duoen Gardar Eide Einarsson/Matias Faldbakken har tatt utgangspunkt i med installasjonen «Whoomp - there it is», som byr på et minimalistisk-skulpturelt sittemøbel med Litago-melk for de faste brukerne av stedet. Ideen likner et New York-initiativ som Manhattan-kritikeren Dan Cameron viste lysbilder av i et foredrag i Henningsvær for fem år siden, men minnet sier meg at det hadde en svakere form enn det man ser i bruk her.

  • Formen er - som alltid - også viktig for Victor Lind, som via video viderefører sin dybdeboring i det skjenselens kapittel fra krigen da norsk statspoliti bisto nazistene med å sende landets jøder til Auschwitz.
Det virker sterkt når kunstneren selv gir stemme til fiksjonsmonologen fra politimannen som ledet aksjonen.

  • Video er det foretrukne medium på «Hvor er jeg nå? 2».
Mest nervespent rett i kroppen på deg går Snorre Ytterstads «Piece for Bjørvika», gjennom en sekvens om angstfylt rømning som en fysisk pågående fugleflukt. Mens avdelingen fra SUB COMMANDANTE-galleriet rommer en vederkvegende rytmisk motpol med «Talking Heads» i hovedrollene.

  • Det er ingen norske kunstnere med på årets Documenta-utstilling i Kassel, men der kunne Svend Påhlsson forsvart en plass.
Hans video «Sprawlville» (i regi av Oslo Kunsthall) står i særklasse her.