Qureshis useriøse kritikk

Lars Gule fortsetter islam-debatten.

Iffit Z. Qureshi besitter frekkhetens nådegave. Hun opererer med en «debatt»-teknikk og retorikk som ikke ville kommet på trykk om hun ikke hadde innvandrerbakgrunn. Usakligheter, uetterretteligheter og egne fordommer velter fram, stort sett uten forsøk på argumentasjon.

I Dagbladet 16.10. angriper hun meg fordi jeg kritiserer islam og angivelig sprer «mine egne fordommer mot muslimer». Maken til vås skal man - dessverre - ikke lete lenge etter. Det er flust i Qureshis innlegg.

Les Qureshis innlegg: Orientalistiske fantasier

Hun påstår at det er fordomsfullt å knytte uttrykket «inshe-Allah» - om gud ville det - til refleksjoner om moralsk ansvar og fatalisme i den arabiske verden. Mener Qureshi at fatalismen ikke er utbredt i den arabiske verden? Vet hun noe som helst om dette? Vil hun påstå at det ikke finnes allmaktsforestillinger i islam? At disse ikke kommer til uttrykk i språklige formuleringer? Og at disse forestillingene heller ikke har noen innflytelse på mange menneskers liv? Det hadde vært en fordel om Qureshi kunne presentere noen motargumenter i form av litt empiri, noen antropologiske undersøkelser, meningsmålinger eller lignende, som kunne imøtegå min påstand om en utbredt religiøst forankret fatalisme. Så kunne hun kanskje gjøre et forsøk på å forklare hvorfor de mange sjåfører i den arabiske verden som blir bedt om å sette ned farten ikke gjør det, og i neste øyeblikk legger både passasjerenes og eget liv - samt ansvare for kjøringen - i guds hender. Om Qureshi ikke har opplevd situasjonen, har hun knapt kjørt bil i Midtøsten.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det kan være mange grunner til at folk ikke følger klokka med hensyn til punktlighet og at avtaler ikke oppleves som like forpliktende av mange i den tredje verden som av mange europeere og amerikanere. For kulturforskjeller finnes, og det er ikke slik - som Qureshi feilaktig skriver - at jeg tror bare nordmenn har slike erfaringer fra Midtøsten. Men det er også mange - men selvsagt ikke alle - muslimer som (bort)forklarer sin annerledes holdning til slik punktlighet og til klokkeavtaler med et skuldertrekk og «inshe Allah».

Hvordan det kan bli fordomsfullt å påpeke at det finnes slike forskjeller og ganske representative erfaringer, er en gåte. I alle fall får vi ingen forklaring - på noe som helst - av Qureshi. Er det så slik at disse «annerledes» kulturelle praksisene er et resultat av islam eller noe annet? Det er det ikke godt å si noe sikkert om. Og i min kronikk i Klassekampen var hovedpoenget noe annet, nemlig at i islamsk teologisk tenkning understrekes guds allmakt og allvitenhet, noe som fører til selvmotsigelser. Men jeg mener også at det kan være slik at noen teologiske posisjoner påvirker folks holdninger og handlinger.

For å få sine fordommer til å passe, må Qureshi servere usannheter. Hun skriver at jeg i Ny Tid nr. 22 i 2003 «gjør norske muslimer kollektivt ansvarlig for terrorhandlingene til al-Qaida». Enten kan ikke Qureshi lese eller så unnslår hun seg ikke for å servere blank løgn. For noe slikt har jeg ikke skrevet noe sted. Derimot skrev jeg: «Imidlertid har vi alle [inklusive ikke-muslimske nordmenn] et moralsk ansvar for, ja en plikt til, å ta avstand fra og delegitimere vold. Dette ansvaret blir større … når man selv er forvalter av den ideologi/teologi som (mis)brukes til å legitimere vold og terror.»

Som ateist mener jeg, ikke overraskende, at verden rimeligvis ville være et bedre sted uten islam. Dette er selvsagt en holdning jeg har i forhold til alle religioner. Qureshi gir ingen argumenter for hvorfor eller hvordan min ateisme blir dogmatisk, slik hun påstår, men mener jeg burde forsøke å se islam gjennom øynene til muslimene. Men igjen demonstrerer hun at hun ikke vet hva hun snakker om. For jeg har brukt mer enn 30 år på å forsøke å forstå islam. Dette er noe man aldri blir ferdig med, og jeg lærer noe nytt nesten hver dag. Likevel har jeg ikke blitt muslim eller islamofil. Jeg har både forskerens og ateistens kritiske distanse til islam. Hadde Qureshi tatt seg bryet med å undersøke litt før hun utgjøt sine fordommer, ville hun oppdaget at jeg underviser, foreleser, debatterer og skriver om islam i mange sammenhenger - og presenterer nyanserte framstillinger. Men jeg underslår heller ikke problemer i islamsk tenkning og i muslimske samfunnsforhold. Selv om man ikke kan si alt på en gang, utgjør mine etter hvert omfattende bidrag, både hver for seg og i sum, saklige og korrekte opplysninger om islam. Faktisk langt mer saklige, nyanserte og korrekte enn Qureshis.

Under en debatt om muslimsk ansiktstildekking - niqab - i fjor, opptrådte Qureshi med plakater som sidestilte meg og mitt standpunkt (om at den som velger å bruke niqab samtidig ekskluderer seg fra normalt samvær med kolleger, medstudenter, pasienter, klienter etc.) med Ahmadinejad og det iranske diktaturets tvangstildekning av kvinner. Bare et stunt? Kanskje, men også en klar indikasjon på at Qureshi har vanskeligheter med å forstå berettigelsen av en del sentral islamkritikk. Da er det hun som har et problem og det blir latterlig å kalle andre for arrogante og dogmatiske.

Qureshi synes videre å tillegge meg den mening at den muslimske verdens tilbakeliggenhet enten skyldes islam eller det som ville være en rasistisk oppfatning om «muslimers lave intellekt», og at jeg derfor «løper sionisters og nykonservatives ærend». Den implisitte rasismebeskyldningen er grov, uten belegg og selvsagt en løgn. Videre må det være mulig å diskutere om islam spiller en rolle for den muslimske verdens tilbakeliggenhet, jf. hva religionssosiologien handler om, men på den andre siden mener jeg faktisk ikke at islam er eneansvarlig for tilbakeliggenheten. Hvilket Qureshi hadde visst om hun tok seg bryet med å lese min bok «Islam og det moderne» (2006). At jeg skulle løpe sionisters ærend, må vel høre med til det tåpeligste som har stått på trykk i Dagbladet det siste året.

Qureshi låner tittel til sitt innlegg fra Edward Saids bok «Orientalisme» og mener at min holdning til islam er preget av den orientalistiske diskursen. Det er underlig å skulle bli belært av en som knapt var tørr bak ørene da jeg leste denne boka, og som offentlig innrømmer at hun aldri har klart å lese den selv. Qureshi bør definitivt lære seg at innvandrerbakgrunn og muslimsk navn ikke gir noe carte blanche til å skrive tull om (enkelte) nordmenns og andres holdninger til innvandrere og islam - og å tro at det skal bli tatt på alvor. Det er også nødvendig å gjøre hjemmelekser. Qureshis fordomsfulle kunnskapsløshet demonstrerer at hun ikke har gjort det.

Lars Gule