Rå agent

Dagbladet.no er leiemordere i Hitman 2: Silent Assassin.

Det er en stund siden vi har gledet oss så mye over å få et spill i posthylla på jobben. Forventningene til Hitman 2: Silent Assassin har vært store, og ikke uten grunn: Danske IO Interactive gjorde en kjempejobb med det første Hitman-spillet.

Da er det selvfølgelig lett å bli skuffet når det dukker opp en oppfølger to år seinere.

Men la det være sagt med én gang. Dette er et knallspill!

Kidnappet

Kodenavnet ditt er agent 47, og du har pensjonert deg som leiemorder siden sist gang. Nå jobber du som gartner i en katolsk kirke i Italia. Helt til din eneste venn, presten i kirka, blir kidnappet.

Dermed blir du tvunget tilbake til et liv som usynlig drapsmann.

Ditt første oppdrag er å drepe en mafiasjef som holder til i en godt bevoktet festning, og befri vennen din som er fanget i kjelleren. Du kan kle deg ut som blomsterbud, matleverandør eller som en av mafiasjefens lojale undersåtter. Deretter kan du snike deg helt innpå ham, løsne ett skudd, og komme deg i sikkerhet.

Eller du kan løpe rett på og plaffe ned alle fiendene. Det er ofte enklest (i hvert fall hvis du har valgt normal vanskelighetsgrad), men det er mest moro å unngå å skyte andre enn den du har fått i oppdrag å eliminere.

Bilbomer

Du har en rekke forskjellige våpen, alt fra kloroform og kvelesnor til svære bomber. Dermed finnes det alltid forskjellige taktikker å løse oppdragene med.

Ikke for å ødelegge spenningen for dere som vurderer å kjøpe spillet, men jeg må fortelle litt av handlingen for å gi et skikkelig inntrykk av spillet. Et av de mest spennende oppdragene vi har klart så langt, var å sette en stopper for virksomheten til en russisk offiser og hans mafiakontakt.

Du er i St. Petersburg, og er utstyrt med to bilbomber, en snikskytterrifle og noen vanlige pistoler. Her har du et utall forskjellige valg. Du kan snike deg gjennom kloakken, finne et punkt som er høyt oppe, og prøve å skyte begge med rifla.

Eller du kan gå for bilbombe-varianten, slik som vi gjorde.

Etter å ha plassert den første bomben under en av fiendens limousiner, snek vi oss videre gjennom kloakken, og kom opp der en av sjåførene måtte slå lens. Siden vi ikke har finpusset sniketeknikken nok til å bruke kloroformen ennå, ble den urinerende sjåføren fjernet med en 9mm-kalibret pistol.

Vi tok på oss sjåførutstyret, og ruslet bort til bilen for å feste den andre bomben. Som vi hadde glemt å ta med!

Improviser

Pulsen var høy da vi dermed måtte gå mellom to godt bevæpnede vakter, og mot de to målene som sto alene og pratet sammen i en park. Etter å ha sneket oss nærme nok innpå, løftet vi pistolen med lyddemper og siktet...

En improvisert løsning, men det er akkurat muligheten til å ta ting på sparket hvis noe går galt, som gjør at dette spillet får skikkelig nerve. Når motstanderne dine i tillegg er såpass smarte at de skjønner at noe er galt når blomsterbudet har en pistol i beltet, gjør det hvert brett til en spennende utfordring.

Legger vi til at grafikken er meget god, musikken gir den rette stemningen (noe er faktisk framført av det 160 mann store Budapest Symphony Orchestra) og at du aldri veit hva som skjer om fem sekunder, skjønner du at dette er et av høydepunktene på spillmarkedet denne høsten.

PS! Spillet er selvfølgelig langt fra politisk korrekt, det er voldelig, har aldersgrense 18 år i Norge, og lanseringen passer vel svært dårlig nå som en snikskytter herjer i Washington-området.

Her er spillets hjemmeside.

TØFF: Vi har testet PlayStation 2-versjonen, men det skal være minimale forskjeller på PS2, Xbox og PC-spillene, bortsett fra bedre grafikk på de to sistnevnte.
PÅ BALL: Ved å kle deg ut og gli inn i miljøet, kommer du helt innpå ofrene. Det gjør spillet langt mer spennende enn om du bare hadde løftet maskinpistolen og plaffet løs.
PÅ AVSTAND: Hvis du er stø på hånda, kan du fikse det meste uten selv å havne i skuddlinja.