Rå bak rattet

«Ronin» byr på de råeste biljaktscenene du har sett på lenge.

Faktisk har vi kanskje ikke sett dem akkurat slik siden 70-tallet, da Steve McQueen var ute og kjørte. Underholdning så steinspruten står.

Dessuten er «Ronin» original i den forstand at du sitter og venter aldeles forgjeves på svaret på et i filmen helt sentralt spørsmål. Det er morsomt, som om John Frankenheimer - en erfaren thrillerskaper - vil drive aldri så lite gjøn med både sjangeren og oss. Og vi lever helt fint uten det svaret.

Skumle menn

Roniner, blir vi fortalt, var japanske samuraier, hvis herrer ble drept. Deretter ble roninene hvileløse leiemordere, stakkars. Herrene vi møter i denne filmen er tidligere agenter. I alle fall er de ikke ukjente med våpen og har vært ute en vinternatt før «Ronin» tar til, og vi ser Robert De Niro som Sam ta bakveien inn i en fransk kafé. Han skal møte andre skumle menn, samtlige til salgs for en pen sum. Blant dem er Vincent (Jean Reno) og Gregor (Stellan Skarsgård). De leies av irske Deidre (Natascha McElhone) til å oppspore en mystisk koffert.

Kreativ tidtrøyte

Da må man selvsagt ha bil og grisekjøre så det forslår i trange, pittoreske, sørfranske gater. Bilkjøringen er gjennomført på ordentlig, i motsetning til - håper vi - all skytingen.

Men dette er proff, kreativ tidtrøyte tilsatt litt barsk humor og noen virkelig gode scener. Frankenheimer er flink til å gi sine filmer et personlig preg. De Niro er i fint slag. Så det er bare å kjøpe kinogodteri.