Rå og motbydelig

Henrik Hovlands «Amputasjon» skulle jeg gjerne vært spart for, skriver Dagbladets anmelder.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Det er en av de råeste og motbydeligste bøker jeg noensinne har lest.

Den handler om krig og soldater, så noen søndagsskolefortelling hadde jeg ikke akkurat ventet meg, men makan til eksemplarisk råskap skal man lete lenge etter. Forfatteren har selv vært leiesoldat, så han veit sikkert hva han snakker om.

Så er det vel en slags antikrigsbok da, som avslører krigens gru og redsler på en desto mer inngripende måte fordi den så nådeløst og totalt usminket beskriver redslene på slagmarka og den djevelskapen som utløses hos soldatene?

Slik kan den sikkert fungere for noen, og som propagandaskrift i en vervingskampanje for Fremmedlegionen vil den neppe være særlig virkningsfull. Men dessverre tror jeg ikke dette er en adekvat lesemåte. Boka oser nemlig av en fascinasjon for krigen som er like usminket framstilt som grusomhetene i seg selv.

Forherliger krig

Jeg-fortelleren går rett på sak. «Jeg har alltid likt å bli skutt på,» lyder den første setningen. Men det avsløres hurtig at han er like glad i å skyte på folk selv. Det bekjenner han uten omsvøp.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer