Rå og realistisk Cannes-vinner

Knapp og rått tilhogd realisme. Et av Cannes-festivalens sterkeste kort.

Her kommer filmen som satte en solid sosialrealistisk støkk i det sterkt filmatisk overdoserte og blaserte festivalpublikumet under filmfestivalen i Cannes i fjor.

Under «Crash»-regissør David Cronenbergs juryledelse, stakk den av med to av de gjeveste prisene, Gullpalmen og prisen for beste kvinnelige hovedrolle.

«Rosetta», skrevet, regissert og produsert av brødreparet Luc og Jean-Pierre Dardenne, er en knyttneve av en film om en ung jente som slåss som et vilt dyr mot fattigdom, arbeidsløshet, sin mors alkoholisme, og kyniske og ufølsomme arbeidsgivere.

Emilie Dequenne heter den unge kvinnen som fikk skuespillerprisen for rollen som bitter og fortvilt ung jente som nekter å gi seg for overmakten.

De stadige tilbakeslagene og den unge jentas mutte og innette kamp for å overleve blir skildret gjennom en hektisk, oppjaget kameraføring som ville fått de danske dogmefilmene til å se glatte og konvensjonelle ut, om man skulle finne på å sammenlikne.

«Rosetta» er tett og stramt fortalt og dveler ikke et sekund i overtydelige eller sentimentaliserende bilder. Selv om man noen ganger balanserer helt på en knivsegg, på vei til å tippe over der hvor du ikke vet om du skal le eller gråte.

Midt oppi all elendigheten er det plass til en slutt som i et kort sekund lyser opp i mørket. Det var nok denne slutten som berget Gullpalmen. Knapp og rått tilhogd, men stappfull av følelser.