Rå rebell

Shabana Rehman er vår yngste rikssynser. Selv om hun også er standupkomiker, har hennes viktigste talerstol de siste to åra vært Dagbladets spalter.

Boka «Nå» består av hennes samlede verker, en rekke kommentarer, med vekt på dem i Dagbladet. Shabana (ja, vi er på fornavn med henne) er mer enn en vanlig kommentator, hun er en «rebel with a cause» - hun vil noe, vil noe veldig. Hun er blitt et symbol på det flerkulturelle Norge, en ny generasjon og et nytt samfunn i emning. På godt og vondt.

Radikalt prosjekt

Så hva Shabana mener, eller har ment, er viktig. Dermed er «Nå» ei viktig bok, om ikke annet som et kildeskrift, en dokumentasjon av en sentral stemme i samfunnsdebatten. Og hva mener hun?

I forordet legger hun selv vekt på at kommentarene er uttrykk for en prosess hun fremdeles er i. Vi tror henne så gjerne. For ved gjennomlesning er ikke kommentarene alltid like klare. Tekstene er ofte lik små eksplosjoner ført i et rått, aggressivt språk, hvor tabuordene er en naturlig del av vokabularet. Tankerekkene følger ikke som perler på en snor, men arter seg heller som en haug klinkekuler som Shabana utforsker og leker med. Ikke noe galt i det, tvert om, selv om språket kan skjule tanken - ikke at hun ingen har, men hvilken hun har. Tekstene kan hver for seg virke uavklarte.

Klar brodd

Her er hun i godt selskap. Dagbladets Sissel Benneche Osvold har mye av det samme. Men det gjør ikke damene mindre farlige, snarere tvert imot er dette ofte en urovekkende uklarhet. Leseren skjønner at tekstene er ment å være farlige, og det er de stort sett også. For det som utkrystalliserer seg er et radikalt, feministisk prosjekt - en feiring av frihet, likhet og søsterskap i klar opposisjon til all undertrykking. For forfatterens del med klar brodd mot islamsk fundamentalisme, men også mot moderne vestlig kapitalisme og konsumkultur som presser kvinner inn i trange klær, både bokstavelig og i overført forstand.

Dette er godt, det er modig og tankevekkende, selv om artiklene kler avisa bedre enn boka. Aviskommentarer har kort levetid, de er ment for øyeblikket. Så det som rettferdiggjør denne utgivelsen er derfor nettopp forfatterens tvetydige posisjon: som en krysning mellom journalist og, ironisk nok, profet. En som endelig har fått våre nye landsmenn på banen. Måtte hun - men også de - fortsette slik.

STERKE MENINGER:</B> Sjelden har vel Dagbladets slagord vært så treffende som i tilfellet Shabana Rehman. Hatet og elsket, og nå også i bokform.