Rå Sidsel i London

LONDON (Dagbladet): Jazzklubben Ronnie Scott's i Londons Soho har holdt det svingende i 40 år. Absolutt alle innenfor jazzhistorien har spilt her. Natt til i går var det Sidsel Endresens tur til å debutere. Med nervøs stil.

I Soho var det leven, også på en regntung mandag kveld. Utenfor kafeen foregikk det håndhandel med små pakker i skyggen av det blå neonlyset. Klokka nærmet seg ti, vi hadde bestilt bord på Ronnie Scott's.

Nattjazzklubben i Frith street er åpen til 03.00. Fire svarte biler stopper, ut kommer frisørsalongblonde damer. Kledd i maskara og oransje. Herrene i siste mote fra øst.

- Det er Ukrainas ambassadør med følge, de er ofte her, sier en vaktene i døra.

Jazzdiplomatene med sotete solbriller har nettopp hoppet ut. James Bond anno 1964, «Goldfinger»... gooooldfingeeer. Rammen er perfekt absurd.

Som Sidsel Endresen er vi førstereis hos Ronnie. Stiger inn i det duse lyset. Det er som å skritte tilbake. Her har tida stått tonalt stille siden klubben åpnet i 1960.

«Jævla jazzklubb»

Til høyre er det bord i terrasseformasjoner, folk sitter ved siden av hverandre med vinkjølere foran seg. Rett ved siden av de røde lampettene.

På scenen står Damon Brown og hans kvartett. De speller trad. cooljazz.

Rundt tidlig midnatt. Endresen snakker med lydmaestro Sven Person, det høres ut som om hun sier «dette er jo en jævla jazzklubb», etterfulgt av nervøs latter.

- Hun var nok litt mer nervøs enn vanlig, Ronnie Scott's er jo en veldig etablert klubb der musikken ikke skiller seg mye ut. Sidsels musikk er jo ny og annerledes, sier Sten Nilsen i plateselskapet Jazzland til Dagbladet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

«Endreson from Norway»

Folk klappet dannet. Konferansieren presenterer «Sidsel Endreson from Norway». Stille. Før fløytist Patrick Shaw Iversen blåste ut svake vindpust, som smeltet ut sammen med en delikat håndbeat fra Audun Kleive.

Stemmen. Sidsel ristet med høyrearmen, men tok oss med inn dit hvor nordlyset sampler. Rått. Et langt førstesett. God applaus, men pause. Klart for helvetes Damon igjen.

Men. Da natta våknet sto Sidsel fram til stengetid. Goldfinger hadde forlatt Ronnie, glissent i klubben. Men en liten mann var våken. Han satt bak oss, på fanget til pappa. En ti måneder gammel jazzbaby.

Var det noen som sa at jazzmusikk bare er for eldre menn?

NORSK BAKOVERSVEIS: Sidsel Endresen på Ronnie Scott's i London natt til i går. Hun skal ha konserter der hele denne uka.