Rå vare

Vurdering.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

CD: Supersilent byr alltid på store utfordringer. Ikke nødvendigvis i hvordan de er å lytte til – de blir i grunnen, relativt sett, mer og mer tilgjengelige jo nærmere de kommer titallet i sitt numeriske albumtittelsystem – men mer i form av hvordan man skal beskrive deres musikk uten å snuble i upresise, for ikke å si irrelevante sjangerplasseringer, eller måtte ty til fantasiløse landskaps- eller reiseklisjeer.

Forenklet oppsummert, har Supersilent ved ti års alder aldri vært mer åpne og inviterende. «8» er mer håndgripelig enn man kanskje skulle tro for improvisatorisk musikk hvis ytterpunkter er buldrende støy og nesten dødsens stillhet.

«8.5» er et langt og innholdsrikt tyngdepunkt midt i albumet som åpner med fremmedgjort robotvokal og hakkete, forvirret rytmikk, men som gradvis – over et spenn på drøyt 10 minutter – via korale effekter, putrende perkusjon, eskalerende postrockriff og brummende noise sklir over i en slags stilren og melodisk ECM-estetikk med mellotron og nydelig trompet fra Arve Henriksen, før det hele putrer av gårde igjen med Jarle Vespestad i lekent trommemodus. Det krever tålmodighet, men dette er Supersilent i musikalsk overskuddsmodus.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer