Rå virkelighet, flat fiksjon

Klisjéfylt om prostitusjon.

BOK: I fjor vant den svenske duoen Anders Roslund og Börge Hellström den gjeve Glassnøkkelen for årets beste skandinaviske kriminalroman. Det var en merkelig avgjørelse, spesielt av to årsaker: For det første var «Udyret», som boka het, mer et debattinnlegg enn en kriminalroman, for det andre utmerket den seg med en usedvanlig flatt språk.

Prostitusjon

Mens «Udyret» handlet om pedofili og rettssikkerhet for både offer og gjerningsmann, har de to skribentene gått løs på et annet hett tema i sin andre bok. «Boks 21» handler om prostitusjon av verste sort, hvor unge litauiske jenter lokkes til Sverige med løfter om fet jobb og masse penger. Virkeligheten de kommer til er så rå at den nesten er utenfor enhver beskrivelse, og det er ingen grunn til å ikke tro på de hårreisende beretningene Roslund og Hellström har gravd fram i forarbeidet til boka.

Klisjéfylt

Likevel er «Boks 21» ingen direkte stor leseopplevelse. Forfatterne har bygd ut stoffet om prostituerte Lydia til en temmelig klisjéfylt kriminalhistorie om brutale torpedoer, korrupt politi, gisseltaking og utspedd narkotika. Og politiførstebetjent Ewert Grens er en litt for typisk litterær politihelt med sære vaner og uvaner - en grinete einstøing som henter all livsvisdom fra gamle Siw Malmkvist-kassetter, og med et intenst hat til en nylig løslatt torpedo som for mange år siden ødela livet til en politikvinne. Og Grens og hans kollega Sven Sundkvist får ansvar for saken med Lydia, men havner snart på hver sin side i en vanskelig lojalitetskonflikt. For heller ikke alle i politiet er like uskyldsrene. Selv om forfatterne er hyllet av både Maj Sjöwall og Jan Guillou, er «Boks 21» nok et bevis på at gode intensjoner og god litteratur ikke nødvendigvis går hånd i hånd. For mens beskrivelsene av «luksusprostitusjon» er kvalmende sterke, står ikke resten av romanen til troende.