Den nye klisjéen, «I disse tider», er vanskelig å unngå. Det mange glemmer, mens det offentlige rom er sprøytelakkert av siste coronaoppdateringer, er at det «i disse tider» er full action blant dem som vanligvis foretrekker å holde seg i kulissene.

Norske medier vokter seg for å henge halen på katten når det gjelder å identifisere hvilke miljøer som står bak den siste tidas hendelser. Alt blir mye mer vrient når det ikke er snakk om koselige Facebook-oppdateringer om dyr som utvider habitatet i folketomme byer, men om innvandrergjenger som opererer etter dyriske instinkter. Mindre folk ute betyr færre vitner, og mens corona opptrer på hovedscenen er det fritt fram for brutale sideshows på gateplanets alternative scener.

Mange stiller spørsmål om hva som er årsaken til at så mange unge med innvandrerbakgrunn er så aggressive. Jeg også. Derfor kom til å tenke på boktrilogien til Charles Nordhoff og Norman Hall om Mytteriet på Bounty i 1790. For de som har leseropplevelsen til gode gir jeg til beste et kort resymé av en sann historie:

Kaptein Bligh er en drittsekk. Offiser Christian Fletcher og en del av mannskapet gjør mytteri på vei hjem fra Tahiti. De setter kaptein og resten av mannskapet i en redningsbåt som etter lange strabaser tar seg fram til New Guinea. I mellomtida har åtte av mytteristene, tolv tahitiske kvinner, og seks tahitiske menn, seilt Bounty videre til Pitcairn, en øde stillehavsøy, der de setter fyr på båten for ikke å bli oppdaget.