Rabatt til fast pris. Forvirrende?

DET ER ALDRI

særlig morsomt å bli sendt i skammekroken, men noen ganger er det effektivt: I går kom bokhandlerne og forleggerne til enighet om hovedlinjene i en ny bokavtale, etter kontant inngripen fra to statsråder forrige uke. Skammekroken - for øvrig forleggerforeningens uttrykk - kjennetegnes jo ved at man nødig vil bli sittende der lenge. Det er begrenset hva man kan få til med ansiktet mot veggen.

Hva innebærer ny bransjeavtale?

  • Fortsatt fastpris på skjønnlitteratur, faglitteratur og sakprosa. Perioden med fastpris gjelder utgivelsesåret og fram til 1. mai året etter. (Med en innlagt mulighet til å forlenge.)
  • Det kan gis en rabatt på inntil 12,5 prosent på ny skjønnlitteratur og sakprosa. Rabattmuligheten gjelder alle salgskanaler.
  • Bokhandlene har ikke lenger enerett på salg av skolebøker og skolebøkene unntas fra fastprisordningen. Lærebøker til universitet og høyskoler vil fortsatt ha fastpris.
  • Partene forhandler fortsatt om en overgangsordning for skolebøkene, slik at distriktsbokhandlene får tid til å omstille seg. Partene ber også om en forlengelse av gjeldende bransjeavtale for å sikre en forsvarlig saksbehandling.

DEN NYE

avtalen inneholder tre punkter: Fortsatt fastpris på ny skjønnlitteratur og sakprosa, kunderabatt på inntil 12,5 prosent både i bokhandel og i bokklubb og fri omsetning og pris på skolebøker. I praksis betyr dette at bokhandlene har vunnet over bokklubbene - som hittil har vært alene med rabatten sin på 25 prosent - men de har tapt skolebokmonopolet. Den faste prisen er begrenset til å gjelde utgivelsesåret og fram til første mai året etter. Det kan bety at ei bok som utgis i desember, har fast pris bare i et halvt år. Deretter venter det store vårsalget.

BÅDE FORLEGGERE

og bokhandlere lever av ord, og gårsdagens enighet er rikelig pyntet med store, flotte ord som «forpliktelse», «hjørnestein» og «kulturnasjon». Det kamuflerer ikke paradokset som ligger i selve avtalens ordlyd: Er det fast pris, når det gis rabatt? Skal rabatten være fast, eller blir det opptil den enkelte kunde å kjøpslå med den enkelte bokhandler om fem, ti eller 12,5 prosent? Kanskje har selve begrepet fastpris vært viktigst å videreføre, for å sørge for et snev av kulturpolitikk og ikke bare konkurransepolitikk.

FOR OSS SOM KJØPER

og leser bøker, er spørsmålet om den nye avtalen vil gi oss billigere bøker, og om den vil opprettholde et bredt litteraturtilbud. Særlig billigere blir neppe bøkene med det første. I bokklubb blir de faktisk dyrere, med mindre klubbene velger å spandere porto og ekspedisjon på medlemmene, et beløp som i seg selv utgjør omtrent 12,5 prosent. I bokhandelen høres det forlokkende ut med rabatt. Men på hvilke bøker? Mye tyder på at rabatten vil bli brukt til å presse bokklubbene ytterligere på store navn. Høyt volum i bokklubb møtes med rabattert pallesalg i bokhandelen.

Det avgjørende for prisnivået er om forlagene holder utgangsprisene som i dag, og hvor store rabatter bokhandlerkjedene krever fra dem. For det er her den reelle prisforhandlingen foregår. Det hjelper ikke forbrukerne om vi får 12,5 prosents avslag på den neste boka til Lars Saabye Christensen, dersom forlaget hever utgangspunktet - fastprisen - fra 299 til 349 kroner. Da taper vi faktisk sju kroner.

VANSKELIG Å

forstå? Definitivt. Det er vanskelig å spå, også. Men enigheten mellom partene, som nå skal prøves for konkurransemyndighetene, var siste mulighet til å berge faste bokpriser, i hvert fall i navnet. Så får vi håpe bransjepartnerne får poeng for god oppførsel - og slipper en runde til i kroken.