Rabiat bergenser

En villmann på nynorskspeed om Brann, hytten, Maradona, kjærlighet og konspirasjoner.

BOK: Vil du ha en bergenser inn i heimen som er svær i kjeften og som skriver medisinert om fotball? Ja, da er Stig Elvis Furset din forfatter som skaper støy i bokhylla plassert mellom Fløgstad og Fønhus.

Romanen er nødvendig heimstaddiktning for Brann-folket som igjen kan oppleve gullsesongen 2007 formidlet av hovedpersonen Jeremias.

Her er det stemningsrapporter og kampreferater det ryker av, gonzofotballjournalistikk vi ikke leser for ofte.

Den eventuelle objektive analysen blir sparket ned etter to sekunder av den subjektive kapteinene Jeremias med vennen Pels. Bra. Det er nok av overseriøs dårskap om fotball i tv, radio, nett og aviser som det er.

Skeivt univers

Stig Elvis har tidligere begått fotballromanen, «Den brennende sitaren» i 2002 og dette er bok nummer to i hans Brann-trilogi.

Hovedpersonen Jeremias er en profet i egen by, i sitt eget skeive univers og hans hjerte har ett stort kammer. Der inne er det plass til Brann, Elvis og Maradona pluss dop, fyll og en og dame med navn Lisa Mari.

Jeremias er en klassisk fotballsupporter på den måten at hans verden består av grønt gress, politiske halvliteranalyser og lett filosofi om lærballens vesen tuftet på gutter i korte bukser som løper etter en ball. Og til slutt vinner Brann, uansett ifølge Jeremias. Gullet ska’ hem. Og det gjorde det i 2007, fotballsesongen romanen er tuftet på.

Stig Elvis skal ha ros for å gi leserne et innblikk i hovedfaget eksakt pubvitenskap sauset sammen med åpne supporterfordommer og hatske utfall mot dommere, Rosenborg, Norges Fotballforbund, Morten P. i Dagbladet, kaffelanger Herman Friele (lissomsupporter), Per Ravn Omdal og de fleste av landets andre klubber og dets tilhengere. Mye av dette er så hinsides at det faktisk blir svært så lesbart. For som alle vet; RBK-sjef Rune Bratseth og fotballpresident Sondre Kåfjord doper jo ned spillere og lag som slår RBK/NFF.

Banker Mini-Klanen

Enhver Kanari-fan fra Lillestrøm (bruktbilklubben), Jan Åge Fjørtoft, TV2, Akersgata, Viking og Vålerenga med flere får også sine pass påskrevet med digre bokstaver.

Fornøyelig provoserende. Episoden der Jeremias angriper Mini-Klanen til Vålerenga er slem, litterært godslem faktisk. Det skal vi spennende å se hva Klanen svarer på beskyldningene om at dem bedrive et slags fordekt oppdrett av bygderasister. Følg med, kampen fortsetter. Men husk, dette er en roman.

Om den holder som en roman? Ikke etter Statens satser for sober skrivekunst, både heldigvis og dessverre. Det er selvsagt enkelt å finne en rød tråd her: den starter i Bergen og ender i Bergen. Men forfatteren er litt lite flink til å variere språket.

Det blir noen ganger for oppramsende og statisk, rett og slett for mye grums som skal ut i en fri strøm av innfall uten belegg og dokumentasjon. Men, samtidig: dette er jo da også en røverroman.

Synd Elvis Presley ikke spilte inn låta «Kill your darlings». Da hadde Stig skjønt tegninga og fulgt Kongens ordre.

Og knepet med å hente inn Maradona virker en smule påtatt, men etter hvert begriper vi hvorfor. Da funker det forbausende bra. Det er heller ikke noe i veien med selvironien hos forfatteren som dog ikke fiker til Buekorpset som for oss på Østlandet er minst like dresserte som Mini-Klanen. Men, Jeremias framstår som den rabiate fetteren til Pondus.

Vår mann, Diego

Maradona er en metafysisk driblekonge av et reisefølge, Guden som er med når Brann er i dytten, ikonet som blir spottet av pietistene og leser vi Furset riktig er Maradona en ekte bergenser. Forfatter og Jeremias tar feil her, Maradona kommer fra Bislett. Nemlig.

Det er ikke tilfeldig at Furset trekker fram Elvis Presley som åndshøvding og mentor. Stig er selv en godkjent Elvis-imitator. I romanen er Presley absurd velfungerende og gir boka et nødvendig løft i form av en skråpoetisk dimensjon.

Alle som følger med i timen (som varer i 2 x 45 minutter) veit at Brann endelig vant seriegull for første gang siden 1963. Fullt fortjent var det også, og det er også fullt fortjent at bergenserne nå har fått romanen om jubelsesongen og om det å hate småunger med mer.

Kokain og konspirasjoner

Vi som ikke skarrer på tribunene har godt av å lese denne boka. Det er nynorsk på speed fra en munnrapp bergenser, bosatt som bibliotekar i Drammen, som evner å slenge med sin syke litterære leppe. Morsomt, men noen ganger blir tiradene for monotone og mister litt av sin kraft.

Uansett: Stig Elvis Furset 2 – Fotball-Norge 1.