Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Racine i klartekst

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

PARIS (Dagbladet): Frankrike markerer i disse dager 300-årsdagen for dramatikeren Jean Racines død. I den forbindelse florerer teaterforestillinger, diktopplesninger, utstillinger, hyllester og seminarer. Men det mest bemerkelsesverdige er utgivelsen av teaterstykkene hans i originalteksten - uten selvsensur.

  • «Racine er sannelig klok», bemerket kong Ludvig 14. etter å ha sett stykket «Esther». Historien forteller ikke om Racine fikk høre det kongelige komplimentet. Det hadde han kanskje trengt. Racine var full av tvil og skrupler. Portrettene avslører et kantet ørneansikt med et plaget blikk og et forknytt uttrykk. Racine var en kameleon, hevder forfatteren Alain Viala. En arrivist. Han befant seg, som Hermione i «Andromaque», et sted mellom kjærlighet og hat. Racines stykker handler om lidenskap. Og den lidelsen som hører med: sjalusi.
  • - Stykket mitt er ferdig, utbrøt Racine etter at han så vidt hadde intrigen klart for seg i hodet. Å kle den i vers var ren rutine. Den første versjonen ble levert til forleggeren noen måneder seinere. Men så begynte han å korrigere. Og det ble verre med tida. Mot slutten av sitt liv anså han sine første stykker for «ungdomssynder». I mellomtida hadde han gjennomgått en større religiøs krise og trukket seg helt tilbake fra teateret. Han nektet også sin sønn, Louis, å gå dit. Etter farens død var Louis trofast mot faren og sa at den eneste versjonen som var riktig, var den siste Racine hadde korrigert før sin død.
  • Og det var ikke små rettelser han foretok: «Andromaque» kom ut i fire utgaver. 113 vers var endret, og 44 strøket. Det er disse versjonene som er blitt spilt verden over, og som franske skoleelever har pugget år ut og år inn.
  • - Det er som om Racines stykker var som gode årgangsviner som ble bedre og bedre med årene, sier professor i sekstenhundretallets teater, Georges Forestier. Han har funnet tilbake til og fått utgitt originalversjonene. De ble skrevet samtidig med at stykkene ble satt opp første gang. De man har brukt i tre århundrer er tekster skrevet av en gammel mann som hadde tatt avstand fra teateret. Forestier sier ikke at de første er bedre, men kanskje viktigere, med henblikk på Racines forhåpninger når han skrev dem. Og med hans originale vellyd av vers, med språket som et tolvfotet musikkinstrument. Uten sensur.