ALLE I ARBEID: Statsminister Erna Solberg appellerer til bedriftene om å ansette folk med "hull i CV-en"  Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet
ALLE I ARBEID: Statsminister Erna Solberg appellerer til bedriftene om å ansette folk med "hull i CV-en" Foto: Jacques Hvistendahl / DagbladetVis mer

Råd til å redde seg selv

Trygdepanikken herjer i Storbritannia, men her i Norge kan vi løse utfordringene i ro og mak. «Hull i CV-en» er blitt det nye «alle skal med», skriver Geir Ramnefjell.

Meninger

TV-serien «Benefits Street» er den største snakkisen på De britiske øyer for tida. Fire millioner så første episode på utskjelte Channel 4, seertallene økte med én million til episode nummer to denne uka. Mens vi i Norge koser vi oss med å følge vårt vellykkede helsevesen i realityserien «På liv og død», har et tv-team i Storbritannia laget en realityserie om ei gate i Birmingham der ni av ti lever på statlige overføringer. Det har vakt harme - mot tv-selskapet, og mot dem som portretteres. De utsettes for sjikane og regelrette drapstrusler fra seere. Tv-anmelderne har gitt tommel opp. Serien går rett inn i et høyaktuelt politisk stridstema, og viser hvordan beslutninger på høyt nivå griper rett inn i folks liv. «Necessary viewing», skriver The Telegraph.

Etter finanskrisen har den britiske regjeringen kuttet kraftig i trygdene. Frykt for misbruk har ført til nye lover som sier at EU-borgere ikke har krav på støtte de tre første månedene etter at de kommer til landet, og at de blir utestengt fra riket i ett år dersom de blir tatt i å tigge eller sove ute. Debatten her hjemme, om navere og velferdsstatens bæreevne, er som en romantisk komedie i forhold til den grimme realismen i Storbritannia.

Denne uka hadde Attføringsbedriftene i NHO Service sin årskonferanse, og stemningen kunne ikke vært bedre. Bjarne Brøndbo var konferansier - selv bedriftseier (han driver et bilopphoggeri) med sans for inkluderende arbeidsliv. Erna Solbergs formulering i nyttårstalen, «Hull i CV-en» har plassert de som jobber med å få folk tilbake i arbeidslivet midt i smørøyet. Fra en polarisert debatt i spennet mellom «stå opp om morran» til frasen om det brutaliserte arbeidslivet, kan det se ut til at vi har kommet et steg videre. Der nyansene trer fram, og løsninger som fungerer begynner å peke seg ut. Slik som programmet «Ringer i vannet» (RIV): et samarbeid mellom attføringsbedrifter, NAV og NHOs medlemsbedrifter. Et nytt prøvesystem som erstatter den gamle metoden der attføringsbedriftene tar ringerunden til bedrifter og spør om de kunne tenke seg å ta imot den og den personen. I RIV-prosjektet koordinerer partene seg, slik at det er NHO-bedriftene som selv melder inn behov for spesifisert arbeidskraft, og stiller krav som den ansatte i neste omgang fyller. En mer naturlig prosess. «Det er ikke alltid nødvendig å ansette en svenske», som Petter Furulund i NHO Service sa under sitt innlegg.

Den grunnleggende utfordringen er jo nettopp denne: norsk arbeidskraft, de som ikke har mer eller mindre plettfrie referanser, har lett for å bli utkonkurrert av importert arbeidskraft. Hvem ville du ansatt til kaféen din? En smilende svenske eller en norsk dropout? Kombinasjonen av høy arbeidsinnvandring og nordmenn på trygd er det som til sammen skaper argumentene for kutt i sosiale utgifter - og for å fjerne rettighetene til de som ikke er norske statsborgere. Å få med hele spekteret av norsk tilgjengelig arbeidskraft er avgjørende for å kunne forsvare trygge ytelser. Kutter du satsene vil sikkert noen flere komme i arbeid, men du vil samtidig skape mange flere fattige. Materiale for en realityserie som Benefits Road.

Økonomisk bæreevne og lønnsomhet kommer alltid i forgrunnen når man diskuterer trygd og arbeidsliv. Når NHO service og en stor bedrift som ISS på attføringskonferansen forklarer hvorfor prosjekter som «Ringer i vannet» er gode, er dette hovedbudskapet som hamres inn: «fordi bedriftene tjener på det». En vittig tunge i konferansesalen etterpå kom med den forløsende betraktningen: selvfølgelig vil bedriftsledere ta sosialt ansvar, men det kan de liksom ikke si. I alle fall ikke bruke som kronargument. Det blir for klissete. På samme måte som det er greit å være for likestilling, men kontroversielt å stå fram som feminist. Eller tilhenger av en bedre klimapolitikk, bare du understreker at det er fordi det faktisk lønner seg reint økonomisk. Sosialt ansvar er også mye enklere å praktisere dersom du sier det er for å «heve kompetansenivået hos de ansatte» - altså å lære dem språk, mattekunnskaper og trene dem opp til å fungere i arbeidslivet. Slik får det kanskje bare være. Folk må gjerne forkle de gode hensiktene sine dersom det føles mer anstendig. Kanskje vi kommer fram til at det søkkrike Norge har råd til å redde seg selv.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.