FYRKINO: Utstillingen «Telephone» står på Galleri 1857 i Oslo. Visningsstedet ble nylig trukket fram i det kresne London-tidsskriftet Monocle - vel fortjent, ifølge Dagbladets anmelder. Foto: Galleri 1857
FYRKINO: Utstillingen «Telephone» står på Galleri 1857 i Oslo. Visningsstedet ble nylig trukket fram i det kresne London-tidsskriftet Monocle - vel fortjent, ifølge Dagbladets anmelder. Foto: Galleri 1857Vis mer

Radbrekker begrepet kunstutstilling

Med 128 timers filmvisning i et hjemmesnekra fyrtårn.

KUNST: Lokalene til 1857 skiller seg radikalt fra den hvite kuben som er blitt klisjeen på et visningsrom for samtidskunst. Her trer man inn i et rom med oransje blomster på linoleumen.

Så snor lokalet seg videre inn i dypet av bygården på Grønland og åpenbarer en lagerhall av svimlende dimensjoner, et tidligere trelastlokale.

Denne måneden tjener det som kino i anledning en «utstilling» som er like utypisk som galleriet selv: i stedet for å presentere nye arbeider av aktuelle kunstnere, har galleristene satt sammen et 128 timer langt filmprogram.

Filmmaraton Takhøyden er utnyttet til å bygge et innendørs fyrtårn i full størrelse, basert på Høgsteinen Fyr på Sunnmøre (kryptisk nok fra året 1857). Gå gjennom det mystisk røyklagte forværelset, stig inn i tårnet og opp til åtte meters høyde, og du finner en oppvarmet salong.

Herfra projiseres det uten stans film på betongveggen utenfor glasset. Ettersom alle filmene kun vises én gang, vil hver individuell besøker få hver sin unike opplevelse.

Under mitt besøk så jeg en musikkvideo av The Cure, en franskspråklig svart-hvitt-film om vampyrer, og begynnelsen på Orson Welles' berømte halvdokumentariske langfilm «F for Fake» (1973). Inkludert innspill fra tipsere er det galleristene Stian Eide Kluge og Steffen Håndlykken som har plukket filmene. De tegner med det et slags bredt, usignert selvportrett.

Mer enn som en utvalgt kanon virker materialet som et uredigert referansebibliotek eller et kart over avsendernes kollektive bevissthet, i og med det monstrøse omfanget og de uklare utvalgskriteriene.

Og jo, videoen til Beyoncé og Lady Gagas hit «Telephone» skal naturligvis finnes lønnlig iblandet film-miksen et sted.

Friske vyer Hvorfor bruke et kunstgalleri på denne måten? Hvor er kunstnerne, kuratoren, verkene?

1857 oppviser med denne leken med fyrtårnets og kinosalens respektive fenomenologi et vellykket eksperiment med galleriets konvensjoner. For hvor går grensene for en «utstilling»? Må det alltid være én opphavsperson bak et kunstnerisk uttrykk? Bør ikke hver og en publikummer få se det samme?

I forfjor mottok 1857 tre års driftsmidler fra Kulturrådets ordning for kunstnerstyrte gallerier. Med store vyer og uredde prosjekter viser de seg tilliten verdige. Oslo trenger sårt kunstnerstyrte gallerier som løfter blikket godt over de lokale småkongehierarkiene og i stedet skaper helstøpte utstillinger med nye navn fra inn- og utland.

Virksomheten på Grønland går både de kunstnerdrevne og, ærlig talt, mange konvensjonelle gallerier en høy gang.