ISLAMDEBATT:For tiden figurerer bekjempelse av radikal islam i Norge høyt på den politiske dagsorden. Det ser ut til at valgår og Hijab-saken har beredd grunnen for en stor debatt som kan være på vei inn på et feilspor. Det er nemlig slik at måten vi debatterer slike utfordringer på har avgjørende betydning for hvor store disse utfordringene i praksis blir. Kort sagt: integreringsdebatten er en vesentlig bestanddel av integreringsprosessen. Det er derfor ikke nødvendigvis konstruktivt å utbasunere at radikale islamistiske grupper skal bekjempes i Norge. Dersom Norge gjør en god jobb med det store flertall av helt vanlige muslimer i Norge, så har vi gjort noe vesentlig i forhold til å sørge for at voldelige strømninger innen islam forblir marginalisert her til lands.

Radikale islamistiske miljøer må følges med på. Men som Utenriksministeren har vært inne på er dette primært en oppgave for Politiets sikkerhetstjeneste. Noe av bakgrunnen for at slike grupper figurerer på PSTs radar finner vi i våre naboland. London har vært et globalt arnested for voldelig islamistisk ideologi. I Sverige er man bekymret for utviklingen på steder som Rosengård. Nederland og Danmark har også hatt befatning med dette, og aksjoner og arrestasjoner har funnet sted. Men dette gir oss ingen grunn til å automatisk forutsette at vi har de samme problemene her. I Danmark hevder radikaliseringseksperter at ordskiftet i danskenes integreringsdebatt har bidratt til å spisse frontene mellom muslimer og ikke-muslimer. Dette er noe norske politikere på stemmejakt bør ta innover seg. Dette handler ikke først og fremst om prosentvise styrkeforhold partiene imellom, men om hva slags samfunn vi vil ha.