GAL RETNING: «I realiteten vil Høyres forslag være et frislipp for kommersielle aktører vi aldri tidligere har sett i Norge. Og konsekvensen vil bli at både penger og fagfolk blir trukket ut av de offentlige sykehusene», skriver kronikkforfatteren. (F.v.) Helsepolitisk talsmann Bent Høie, partileder Erna Solberg og nestleder Jan Tore Sanner. Foto: Lise Åserud / NTB Scanpix
GAL RETNING: «I realiteten vil Høyres forslag være et frislipp for kommersielle aktører vi aldri tidligere har sett i Norge. Og konsekvensen vil bli at både penger og fagfolk blir trukket ut av de offentlige sykehusene», skriver kronikkforfatteren. (F.v.) Helsepolitisk talsmann Bent Høie, partileder Erna Solberg og nestleder Jan Tore Sanner. Foto: Lise Åserud / NTB ScanpixVis mer

Radikale endringer med Høyre

Høyre er på ville veier. Nasjonen trenger ikke deres helsepolitikk.

Høyre viser gjennom sitt alternative budsjett sin helsepolitikk for Norge. Mange lurer nok på hva de holder på med. Sentralisering og privatisering er stikkord for Høyres helsepolitikk. Om de får mulighet til å sette politikken ut i livet, vil deres radikale forslag skape omfattende endringer i helsetjenesten, samfunnet og for den enkelte. Det er nå helt klart at valget 2013 blir et viktig retningsvalg.

For det første: Helseforsikringer. Høyre er forarget på regjeringen for at flere bruker private helseforsikringer. Grunnen er angivelig folks misnøye. Regjeringens politikk fører til et klassedelt samfunn, mener Høyre. At helseforsikringer finnes, er nok først og fremst et uttrykk for at folk nå har mer penger mellom hendene, og ikke bare et uttrykk for misnøye. Helt ferske undersøkelser fra Spekter viser at de aller fleste som har fått behandling i helsetjenesten er fornøyde.

Forsikringer er en måte å søke trygghet på. Når det snakkes mye om det som ikke fungerer, og det skapes inntrykk av stor risiko, vanskeligheter og fare, vil de som selger forsikringer se muligheter. Fakta er at det er under 29 000 i Norge som har tegnet individuelle helseforsikringer. Over 250 000 har dette gjennom sin arbeidsgiver. De helsetjenestene som benyttes over forsikringene i Norge, utgjør 0,14 prosent (målt i kroner) av alle helsetjenester i Norge. Det er neppe klassedeling. Folketrygden er den beste forsikring for folk flest. Med sin retorikk bidrar Høyre bidrar til å skape et feilaktig inntrykk av en helsetjeneste som ikke fungerer, til tross for at vi har en helsetjeneste som leverer!

For det andre: Privatisering. Høyre vil gi fritt behandlingsvalg til alle, betalt av felleskassa, noe som betyr fri etableringsrett for private helseaktører. Offentlige penger skal dermed brukes til å bygge ut nye private sykehustilbud i Norge. Argumentet er kortere ventetider. At ventetidene skal ned, er vi enige om. Og de går nedover. Vi kjøper nødvendige operasjoner og behandlinger for ca. elleve milliarder i året av private helseaktører i dag. Men det er, og må være, den som betaler som bestemmer hva og hvor mye som skal kjøpes. I realiteten vil Høyres forslag være et frislipp for kommersielle aktører vi aldri tidligere har sett i Norge. Og konsekvensen vil bli at både penger og fagfolk blir trukket ut av de offentlige sykehusene.

De private må følges opp og kontrolleres. I et Høyre-land vil vi få et voksende helsebyråkrati for å følge opp, kontrollere og betale ut offentlige penger etter stykkpris. Vi vil se et nytt helsemarked hvor pengene følger pasienter og diagnoser, som i et forsikringsselskap. De sier de vil sette pasienten i sentrum. Men når pengene følger pasienten, er det pengene som settes i sentrum. Markedet fungerer til mye, men ikke til å styre sykehusene. Ansvaret for å prioritere vil bli flyttet vekk fra demokratiske organer og fagmiljøer, og over til såkalt ledig kapasitet i markedet. Slik kan vi ikke ha det. Vi skal styrke og videreutvikle fellesskapets sykehustilbud ytterligere, ikke svekke det til fordel for et privat og kommersielt marked.

For det tredje: Kvalitetsutvikling og resultat. Før 2001 var det dårlige resultater både på behandling og økonomi ved norske sykehus - og uforutsigbare styringssignaler fra år til år. Ti år med regional styring av sykehusene har gitt svært gode resultater på behandling, på økonomi, på planlegging. Nå er det samarbeid om å bygge gode fagmiljøer, deling av kunnskap mellom sykehus i landet - ikke konkurranse og rivalisering. Selv om enkelte sykehus har ekstra utfordringer, er det bedre arbeidsdeling enn noensinne. Vi har derfor gått fra å være middels på overlevelse av sykdom til å bli blant de beste i den vestlige verden.

Følg oss på Twitter

Da Høyre sist satt i regjering hadde man betydelig lavere andel forskning og utviklingsprosjekter enn i dag. Den gang ble det levert om lag 100 doktorgradsstudier mot over 250 de siste par åra. Dette gjør at vi stadig blir bedre faglig, samtidig som god økonomi gir økt pasientbehandling og enda bedre resultater i overlevelse av flere alvorlige sykdommer. Med god økonomi i bunnen, kan sykehusledelsen i dag planlegge nye og nødvendige bygg, IKT-investeringer, faglig videreutvikling og innkjøp av medisinsk teknisk utstyr i et historisk høyt tempo. Regional kunnskap og erfaring er helt nødvendig for å styre sykehusene i de forskjellige delene av landet. Alt dette vil altså Høyre snu opp ned på.

Internasjonal forskning viser at private helse- og omsorgstjenester verken er bedre for pasienten eller billigere for samfunnet. Å sentralisere styringen av sykehusene, slik Høyre har tatt til orde for, vil føre til nye byråkratiske strukturer. Det blir verken bedre eller billigere. Høyre snakker ofte om «ansiktsløse byråkrater». Det vi snakker om er folk som faktisk hver dag gjør en viktig jobb for at helsepersonell kan gi pasientene en best mulig behandling. Antall byråkrater i Helse-Norge ligger langt under de landene vi oftest sammenlikner oss med.

Jeg stiller meg derfor undrende til at «kunnskapspartiet» Høyre så lettvint hopper bukk over de erfaringer og den kunnskap man har på dette feltet. De hevder de har de nye og de beste løsningene. Men mange av deres løsninger er prøvd før i andre land - uten nevneverdig hell for folk flest. Derfor er den eneste logiske forklaringen på forslagene fra Høyre og deres krisemaksimering, at de ønsker å danne politisk grobunn for storstilt privatisering.

Thomas Breen. Stortingsrepresentant (Ap)
Thomas Breen. Stortingsrepresentant (Ap) Vis mer

Sykehusene trenger ikke nye, store omorganiseringer. Nå trenger de mulighet for å skape enda bedre resultater for pasientene. Og pasientene fortjener stadig bedre kvalitet og pasientsikkerhet, og en helsetjeneste som er i stand til å prioritere riktig til pasientens beste. Det er det først og fremst en offentlig helsetjeneste som kan sikre. Vi skal styrke og forbedre, ikke dele opp og svekke helsetjenesten. Høyre er på ville veier. Nasjonen trenger ikke Høyres helsepolitikk.