Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

DEBATT: Kjønn og barn

Radikale forslag fra AP/MDG

Vår aller største bekymring er hvordan forslagene vil kunne påvirke barn og unges rett til forsvarlig behandling.

Vi ønsket å gjøre folk oppmerksomme på disse forslagene i Stortinget. Det var nemlig ikke en eneste tradisjonell mediekanal som skrev om Aps og MDGs forslag, skriver innleggsforfatterne.  FOTO: REUTERS/Shannon Stapleton/NTB/Scanpix
Vi ønsket å gjøre folk oppmerksomme på disse forslagene i Stortinget. Det var nemlig ikke en eneste tradisjonell mediekanal som skrev om Aps og MDGs forslag, skriver innleggsforfatterne. FOTO: REUTERS/Shannon Stapleton/NTB/Scanpix Vis mer
Meninger

Vårt fremste anliggende med oppropet som vi lanserte for tre uker siden, var å belyse hvordan flere lovforslag fremmet fra AP og MDG ville påvirke barn og unges forhold til egen identitet og pasientsikkerhet.

Forslagene er nå nedstemt, men vil utvilsomt fremmes igjen og angår oss alle: De innebærer radikale endringer i forholdet mellom barn og foreldre; endringer i grunnskoleopplæringen om biologiske forhold som kjønn og forplantning; forslag som gir usikkerhet for at jenter/kvinner ikke lengre sikres beskyttede toalett og garderobefasiliteter når man ser utviklingen i utlandet; samt forslag til innskrenkning av ytringsfriheten for å nevne noe.

Vi ønsket å gjøre folk oppmerksomme på disse forslagene i Stortinget. Det var nemlig ikke en eneste tradisjonell mediekanal som skrev om Aps og MDGs forslag, ikke en eneste kommentator som løftet dem frem. Fokus var kun på det perifere temaet «homoterapi». Ved kun bruk av sosiale medier har oppropet «Ja til to-kjønnsmodellen» nå nærmere 20 000 underskrifter.

De radikale forslagene fremmet for Stortinget fra AP og MDG Leder i Foreningen FRI, Ingvild Endestad, skriver i Dagbladet den 20.12 at hun gjerne vil diskutere disse forslagene. Det er vi glade for. Vi ville likevel ønske at Endestad brukte spalteplassen til å kommentere på det som faktisk står i oppropet vårt «Ja til to-kjønnsmodellen».

Av disse forslagene velger Endestad kun å kommentere på 4 av de i alt 20 forslagene; dvs. styrking av arbeidet mot hatkriminalitet, forbud mot konverteringsterapi, helsetilbud til transpersoner og styrking av Rosa kompetanses undervisning til “ blant annet skoleansatte, politi og helsetjeneste”.

I virkeligheten gikk det sistnevnte forslaget ut på å styrke Rosa kompetanses undervisning i arbeidslivet, innen helsevesenet, i skolen, i barnehagene, innen politiet og på asylmottak.

De øvrige forslagene, som at nye læreplaner for grunnskolen og videregående skole skal inneholde kompetansemål i normkritikk, positive seksuelle relasjoner, transtematikk, seksuelle minoriteter og relasjonsminoriteter, innføring av kjønnsnøytrale toaletter og garderober i alle nye skolebygg og offentlige institusjoner, innføring av et “tredje” kjønn og opphevelse av Rikshospitalets monopol på behandling av kjønnsdysfori, velger Endestad å ikke kommentere.

At flere av forslagene, som forslaget om forbud mot konverteringsterapi, også medføre en innskrenkning av ytringsfriheten, omtales heller ikke. Ifølge Endestad har oppropet handlet om feilinformasjon og grove påstander som ikke har rot i virkeligheten.

Vår aller største bekymring er hvordan forslagene fra AP og MDG vil kunne påvirke barn og unges rett til forsvarlig behandling. Endestad protesterer på å kalle Aps forslag radikale. Så la oss belyse hvordan forslagene (til AP og MDG) ville påvirke barn og unges rett til forsvarlig behandling.

FRI og AP har fokusert på at forslaget innebærer å forby «homoterapi», men lovforslaget avgrenses ikke til dette. Forslaget innebærer et forbud mot å tilby fysisk friske barn/unge med kjønnsdysfori terapi med sikte på at de skal finne seg til rette i sin kropp slik den er.

I stedet kan det se ut som om vi får et påbud om å omfavne og bekrefte den unges opplevelse av inkongruens mellom kropp og «opplevd kjønn». For skal vi tro det som hevdes fra FRI , så vil f.eks. en jente med kjønnsdysfori aldri bli lykkelig om hun ikke endrer navn, pronomen, får flatt bryst, mørk stemme og skjeggvekst. Fra 16 årsalder kan de få kjønnshormoner, og bryst- og underlivskirurgi fra 18 årsalder. I Sverige er disse aldersgrensene enda lavere, noe vi forstår at FRI jobber for her hjemme. Er dette feil?

Å sette barn på «transtoget». Det er hva SVTs «Uppdrag Granskning» kaller det å gi hormoner og kirurgi til barn i sine rystende dokumentarer om unge mennesker som angrer behandlingen.

Som følge av Uppdrag Gransknings avsløringer fikk SBU (Statens beredning før medicisinsk och social utvardering) i oppdrag å utrede helseomsorgen for personer med kjønnsdysfori. Rapporten som er rykende fersk kommer med drepende kritikk av omsorgen for denne gruppen i Sverige.

Den konkluderer med at det er kunnskapsmangler på alle områder innen kjønnshelseomsorgen. De finner ingen vitenskapelig støtte for å gjennomføre kjønnskonverterende behandling på barn/unge. Konklusjonen er at man ikke kan si noe om helseeffekter, og at all kjønnsbekreftende behandling på barn/unge er forhastet. Det samme gjelder også for «sosial konvertering», altså endring av navn og pronomen.

Med denne nye kunnskapen fra Sverige vil det være underlig om FRI fortsetter med å kurse den norske forvaltningen gjennom «Rosa kompetanse» med budskapet om at den høye selvmordsrisikoen fjernes dersom barnet/den unge umiddelbart blir omfavnet i sin kjønnsdysfori av sine omgivelser. Vi forventer at Endestad og FRI adresserer den svenske rapporten og redegjør for hvordan den vil påvirke innholdet i deres kursvirksomhet.

Vi ser svært alvorlig på at med forslaget fra AP vil barns samtykkekompetanse bli nedfelt i lovverket; dvs. at AP og FRI mener at det skal bli forbudt å protestere hvis fysisk friske barn/unge forlanger å få medikamenter som gjør dem til pasienter for livet. Vi forventer at AP og MDG tar til seg den ferske informasjonen fra vårt naboland, og vi krever mer kunnskap og mer kvalitetssikret forskning før man setter barn på «transtoget».

Antallet barn som melder om ubehag ved sitt biologiske kjønn øker dramatisk. Særlig er økningen stor blant jenter når de kommer i puberteten. Vi har i dag ingen sikker kunnskap om hva som forårsaker denne økningen, og flere ulike hypoteser er lansert.

Vi frykter at informasjonen som blir presentert for barn fra tidlig alder av i barnehage og skole om at det å være «født i feil kropp» er normalt, og at «kjønn tilskrevet ved fødsel» kan være feil, gjør mer skade enn gavn. At dette fører til usikkerhet og forvirring, særlig for de mest sårbare barna.

Vi hevder at det ikke er mulig å være født i feil kropp og at barn aldri skal bli fortalt sånt fra voksne. Det betyr ikke at vi ikke anerkjenner at kjønnsdysfori eksisterer, og at behandling skal tilbys der dette er forsvarlig utredet av kompetente spesialister innen kjønnsidentitetsproblematikk. Men den svenske rapporten tilsier at vi må stoppe all kjønnskonverterende behandlingen av barn/unge inntil vi har et forsvarlig kunnskapsgrunnlag å jobbe ut fra.

Når det gjelder Endestads bekymring for barn med interkjønn- tilstander, så deler vi hennes bekymring for denne gruppen, men vår bekymring er en annen. De i denne gruppen som våger og orker å stå frem, motsetter seg sterkt den politiseringen av deres lidelse som transbevegelsen internasjonalt har stått for. Claire Graham er en av få som snakker ut. Fordi hun protesterer mot hvordan transbevegelsen tar interkjønn-tilstander til inntekt for forestillingen om et spekter av kjønn, er hun blitt sensurert og kastet ut av Twitter.

Rapporten Law and Intersex in Norway , bestilt av Barne- og familiedepartementet, er klar på at personer født med disse tilstandene kjenner liten eller ingen tilknytning til LHBT-bevegelsen. Og at en tredje kjønnskategori , slik MDG har foreslått, ikke er å anbefale.

Vi gir vår støtte til Endestad når hun uttrykker håp for det nye året om at i diskusjoner om viktige verdispørsmål, skal vi ta utgangspunkt i virkeligheten. Like selvsagt er det for oss at debatten må være preget av ærlighet og respekt for personer som sliter med kjønnsinkongruens.

I dette er også inkludert at ideologien som FRI representerer, må kunne diskuteres. F.eks. at deres arbeid overfor barn /unge med kjønnsdysfori er basert på at barn er beslutningskompetente i spørsmål det kreves en voksen persons modenhet for å ta beslutninger i. Vi håper at Endestad blir med og diskuterer også disse spørsmålene på en ærlig og respektfull måte i det nye året.


Talspersoner for gruppene bak oppropet:

Leder: Marit Johanne Bruset (psykologspesialist)
Øyvind Hasting (psykiater)
Ola Movinkel (psykiatrisk sykepleier)
Truls Olufsen-Mehus (KrF Hammerfest)
Tonje Gjevjon (lesbisk kvinnesakskvinne)