HEKSEJAKT: «Kan vi risikere en ny Mccarthyisme, denne gang med muslimene som gjenstand for overvåkning og hets?», spør Fugelli. På 1950-tallet ble den amerikanske senatoren Joseph McCarthy (avbildet) kjent for sin aggressive heksejakt på kommunister og antatte kommunistsympatisører. Foto: NTB Scanpix
HEKSEJAKT: «Kan vi risikere en ny Mccarthyisme, denne gang med muslimene som gjenstand for overvåkning og hets?», spør Fugelli. På 1950-tallet ble den amerikanske senatoren Joseph McCarthy (avbildet) kjent for sin aggressive heksejakt på kommunister og antatte kommunistsympatisører. Foto: NTB ScanpixVis mer

Radikalisering - en bekymringsmelding

En storstilt mobilisering av legfolk og fagfolk i jakten på «radikaliserte» er det grunn til å advare mot.

Meninger

Det er 4. mars. Vi er på The Thief, hotellet for folk og røvere på Tjuvholmen. PST-sjef Benedicte Bjørnstad, flankert av Justis- og beredskapsminister Anundsen legger fram årets trusselvurdering. PST mener terrortrusselen mot Norge er skjerpet. Årsaken er «radikalisering» i unge muslimske miljøer og nordmenn som deltar i krigen i Syria. PST-sjefen sier: «Vi har mislyktes som samfunn når ungdom har blitt radikalisert.» Hun mener at det er «et kollektivt ansvar for det norske samfunn å forebygge radikalisering.»

Frp-minister Anundsen følger opp. Han har startet arbeidet med en ny Handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Planen skal bli en verktøykasse som inneholder:

• Konkrete redskaper for å oppdage radikalisering tidlig

• Konkrete tiltak for å stanse/reversere radikalisering

Planen skal iverksettes i alle rom i det norske hus: Skole, arbeidsliv, barnevernet, politiet, NAV, helsetjenesten, religiøse møteplasser, hjemmet.

Pressekorpset på The Thief er anestesert av terrorfrykten. Her kommer ingen kritiske spørsmål. Derfor denne bekymringsmeldingen:

En slik plan kan bli nyttig hvis vi går fram med klokskap og nøkternhet. Det er en fare for vold i landet vårt utløst av ekstremister som misbruker islam som begrunnelse. Denne faren skal PST, E-tjenesten og politiet overvåke og beskytte oss mot. Et stykke på vei kan det også være aktuelt å be om årvåkenhet og handling i det sivile samfunn. Men en storstilt mobilisering av legfolk og fagfolk i jakten på «radikaliserte» er det grunn til å advare mot. Blant tegn på radikalisering er nevnt: Brå endring av atferd, sosial tilbaketrekking, negative uttalelser om Norge, skjeggvekst. Hvordan vil det gå med det åpne, mangfoldige Norge vi hyllet etter 22. juli, hvis vi nå i skole, på jobb, hos helsesøster, i nabolag skal lete etter slike «symptomer» hos våre medborgere? Og om vi nå gjør det og finner en mulig «radikalisert», ja da må vi sende bekymringsmelding til politiet sier retningslinjene, og hva gjør politiet? Går det an å «avradikalisere»? Hvilke følger vil en slik innrapportering få for den mulig radikalisertes framtid: Utdanning, jobb, reisevirksomhet?

PST definerer radikalisering slik: Radikalisering er en prosess der en person i økende grad aksepterer bruk av vold for å nå sine politiske mål. (Det er en definisjon som påkaller et nysgjerrig spørsmål: Var de norske soldatene vi sendte i krig i Afghanistan for å oppnå Vestens politiske mål radikaliserte?) Men nøkkelordet i PSTs definisjon er: prosess. Det kan være en lang og gradvis, fram-og-tilbake vandring mellom tanke og eventuell voldshandling. På dine gjerninger skal du dømmes, ikke på dine drømmer, fortvilelser, onde hensikter eller primalskrik - er idealet i en rettsstat. Men så enkelt er det ikke i en terrorinfisert verden. Forebygging og føre-var-prinsippet er legitimt og krever i noen grad et slags Tankepoliti. Men da må vi vite at vi beveger oss inn i farlige soner hvor mennesker kan bli herjet med og grupper kan bli undertrykket, alt begrunnet med det edle motiv: Samfunnssikkerhet.

Kan vi risikere en ny Mccarthyisme, denne gang med muslimene som gjenstand for overvåkning og hets? Kommunistfrykten i USA var i 1950-åra så stor at den forgiftet familier, arbeidsplasser og nabolag med mistenkeliggjøring og angiveri. Lund-rapporten avslørte at de hemmelige tjenestene i tett samarbeid med Det norske Arbeiderparti overvåket kommunister og radikale sosialister helt fram til 1990-tallet. Jeg vet ikke om ordene radikalisering og terrorist var på moten den gang. Arbeiderpartiets mektige sekretær, Haakon Lie, kalte de som ble overvåket “skadedyr” og overvåkerne fikk kallenavnet “rottefangere”. Her er fortsatt mennesker og miljøer i Norge som har stygge sår etter kommunistjakten. Vi må vokte oss for å gjenta denne forfølgelsen, nå med borgere med muslimsk tro som mål.

Alliansen Politiets sikkerhetstjeneste, E-tjenesten og en justis- og beredskapsminister fra Fremskrittspartiet kaller på særlig årvåkenhet. Fremskrittspartiet har i alle år bygget frykt rundt muslimene. Under valgkampen i 1987 leste Carl I. Hagen med harmdirrende stemme opp et brev fra en innvandrer om at muslimene planlegger å overta Norge. Brevet var falskt, men Hagen klarte å så gift. I mai 2005 målbar Per Sandberg et «meget urovekkende rykte» om at 30 000 pakistanere har avgitt lojalitetsløfte til et hemmelig, potensielt voldelig, muslimsk nettverk i Norge. På ny løgn, men igjen planting av frykt. Siv Jensen gjentar stadig at snikislamisering er et dekkende ord for samfunnsutviklingen i Norge. Hvis disse kreftene, gjennom justis- og beredskapsminister Anundsen, skal få bestemme hvor tålegrensen går for «radikalisering» av muslimer, ja da er her fare på ferde, ikke bare for muslimene, men for Grunnloven og da især:

§ 2: Alle Indvaanere af Riget have fri Religionsøvelse

og

§ 100: Ytringsfrihed bør finde sted

Det skal være lov å gå stolt i niqab og posebukser i Norge uten å bli kastet mistanke på. Det skal være lov å ønske sharialover i Norge uten å få mappe hos PST. Det skal være lov i Norge å mislike vår seksualmoral, vår abortlov, vår familiekultur, vår gudløshet uten å bli møtt med kravet: Bli som oss nå!

Det bør uroe oss at Politiets sikkerhetstjeneste, politisk bestyrt av Fremskrittspartiet skal definere trusselbildet i Norge. Når de hemmelige tjenester i forbund med Fremskrittspartiet som i alle år har vært Fremmedfryktpartiet, skal overvåke og sette grenser for lovlige og ulovlige, farlige og ufarlige tanker i islam - da trenger Norge en «kontrollkomité» av årvåkne borgere som står vakt om religionsfrihet og ytringsfrihet også for medborgere med muslimsk tro.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook