Tidligere utenriksminister Niels Helveg Petersen leser en spesialutgave av Politiken fra tidligere i høst, da avisa bestemte seg for å trykke en bok om det danske forsvaret i sin helhet, til tross for at forsvaret mente boken var en trussel mot rikets sikkerhet. Foto: AP
Tidligere utenriksminister Niels Helveg Petersen leser en spesialutgave av Politiken fra tidligere i høst, da avisa bestemte seg for å trykke en bok om det danske forsvaret i sin helhet, til tross for at forsvaret mente boken var en trussel mot rikets sikkerhet. Foto: APVis mer

Radikalt jubileum

Slapsete humanisme! Feministisk homosludder! Avisa Politiken fyller år.

|||DEN DANSKE AVISA Politiken feires med ny bok, etter å ha preget skandinavisk offentlig debatt i 125 år. Ei tjukk bok om en tradisjonsrik avis: Konseptet kunne, i et svartsynt øyeblikk, blitt beskrevet som det ene døende mediet som hyller det andre. Men med Politiken mod Politiken. Idékampe 1884-2009 har forfatteren og journalisten Bjørn Bredal skrevet en historie som fortjener en bredere leserskare enn nostalgiske dansker.

DETTE ER DANSK IDÉHISTORIE, men også skandinavisk og europeisk — og boka handler om dagens debatter når den beskriver fortidens kamper. For det er ikke en tradisjonell, kronologisk avishistorie, men en tematisk framstilling av hvilke idékamper Politiken har utkjempet. Det handler om kjønnskamp, opplysning og mørkemenn, antisemittisme, krig og pasifisme, kunstsyn, populisme, og karikaturkrise. Og det handler om dette ordet som dukker opp med ujevne mellomrom gjennom hele århundret i Skandinavia — sist angrepet av norske kulturkjempere her hjemme denne høsten - kulturradikalisme.

BEGREPET KULTURRADIKALISME fikk et oppsving i Danmark etter Anders Fogh Rasmussens berømte nyttårstale i 2001, der han tok et oppgjør med "smaksdommerne" og ekspertene som alltid tror de vet bedre enn vanlige folk. Med ett ble kulturradikalismen til et hemmende hegemoni av uforpliktende humanisme, feministisk homosludder og alt som strider mot «sunn fornuft», som altså er noe annet enn «fornuft», som bare eliten snakker om.

AVISA POLITIKEN var i ikke liten grad et av målene for Fogh Rasmussens kritikk — mer konservative kulturkjempere som presten Søren Krarup hadde allerede i mange år snakket om et helt system, «systemet Politiken» som omfatter denne internasjonalt orienterte arrogansen som visstnok preger den «kulturradikale københavnske kulturelite.» Og Politiken kunne bli mål for kritikken, nettopp fordi avisa, som Bredal viser, i hele sin levetid har vært preget av å være et kamporgan. Et newspaper, men i vel så stor grad et viewspaper, som ble startet «for å fremme bestemte forestillinger om framskritt i demokratiet, kunsten og kjønnslivet», og som har måttet kjempe med seg selv for å finne ut hva slike grunnsetninger skal bety i et stadig skiftende samfunn. Og for oss som liker å tro at det betyr noe hva en avis mener på lederplass, er skildringen god lesning. Ikke minst når sakene blir vanskelige, som i kapitlet karikaturkrisen, hvor Politikens politiske linje ble svært tydelig i kritikken av regjeringens måte å håndtere saken på — og av avisa JyllandPostens begrunnelser for å trykke tegningene.

DAGENS REDAKTØR Tøger Seidenfaden har kalt seg «antikulturradikal kulturradikal». Det sier kanskje noe om hvor vrient det er å snakke om en merkelapp som har blitt brukt til så mye forskjellig. Men som forfatteren av Politiken-historien skriver: «Hvis opplysning, fornuft, rasjonalisme, menneskelig myndighet og internasjonalt utsyn er kulturradikale kodeord, ja så har bevegelsen mildt sagt nok at tage fat på i dagens Danmark.»

Det gjelder nok også i nabolandet - der prinsesser snakker med engler, stortingspolitikere blir helbredet pr. telefon fra Snåsa og enkeltmenneskets frihet ikke står høyere i kurs enn at justisministeren samle-sender mennesker tilbake til et krigsherjet Irak fordi det er "humant".