SUMMER I BAKGRUNNEN: - Moderne radio er utformet som en uforpliktende ledsager til hverdags- og arbeidsliv. Den bryter ikke opp trivielle gjøremål ved å tilby deg noe som får deg til å stoppe opp og tenke, den er i stedet tilpasset gjøremålets egen rytme, skriver Arve Hjelseth. Foto: NTB Scanpix
SUMMER I BAKGRUNNEN: - Moderne radio er utformet som en uforpliktende ledsager til hverdags- og arbeidsliv. Den bryter ikke opp trivielle gjøremål ved å tilby deg noe som får deg til å stoppe opp og tenke, den er i stedet tilpasset gjøremålets egen rytme, skriver Arve Hjelseth. Foto: NTB ScanpixVis mer

Radio er blitt «Nitimen» døgnet rundt

NRK legger opp til at radio først og fremst skal være bakgrunnsstøy som akkompagnerer dagens øvrige gjøremål - ikke noe man virkelig lytter til. 

Meninger

Ok, jeg innrømmer det. I likhet med det store flertall av dem som måtte finne på å klikke seg inn på denne kommentaren, hadde heller ikke jeg noe nært forhold til poesiprogrammet Diktafon, som ble sendt på NRK P2 på søndager. Nå skal det legges ned, og poesistoffet skal flyttes over i andre programmer.

Eller det skal legges på nye og helst større flater, som det heter på radiospråket nå for tiden. Generelt ser det for meg ut som om radio er blitt et medium som mange lytter til, men som ingen lenger lytter til. Moderne radio er utformet som en uforpliktende ledsager til hverdags- og arbeidsliv. Den bryter ikke opp trivielle gjøremål ved å tilby deg noe som får deg til å stoppe opp og tenke, den er i stedet tilpasset gjøremålets egen rytme.

For NRKs del er denne utviklingen kommet lenger på P1 enn på P2. Det er lenge siden Nitimen var et program som ble sendt mellom ni og ti på hverdager. I dag dekker programmet to formiddagstimer, og det etterfølges av Lønsj – «Lett underholdning fra det artige bordet i kantina» - og Norgesglasset, som markedsføres som «underholdende folkeopplysning fra hele Norge til hele Norge».

NRK har lagt ned en rekke tematiske radioprogrammer, men det betyr ikke nødvendigvis at stoffområdene er borte. I stedet er det, i hvert fall delvis, flyttet over nettopp på nye og større flater. I hovedsak består et program som Norgesglasset av korte magasininnslag som kunne passet like godt på flere andre flater. Det er blitt Nitimen nesten døgnet rundt. Det kan godt dukke opp et innslag i ett av disse magasinprogrammene som jeg liker å høre på, men det er ikke lenger en halvtime som er dedikert til ett bestemt tema, i hvert fall ikke om vi for en gangs skyld ser bort fra sportsdekningen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I praksis betyr det at dersom du skal få med deg interessante ting på radio, må den stå på, den må danne bakgrunnen for dine øvrige gjøremål, og så dukker det kanskje opp noe interessant, på en eller annen flate.

At radioen først og fremst er ment som bakgrunnsstoff, eller bakgrunnsstøy, går også fram av den rollen musikken spiller. En søndagskveld jeg satt i bilen forsøkte jeg å følge med på hvor stor andel av de 57 minuttene mellom to nyhetssendinger på P1 som ikke gikk med til musikk. Det var ett av disse magasinene hvor programlederen tørrprater om løst og fast (skjønt mest løst) mellom låtene, og hvor trafikkmeldinger er det eneste som bryter monotonien. Jeg kom til at stoffmengden som ikke var musikk, begrenset seg til omtrent tre av de 57 minuttene.

Ikke et vondt ord om musikk, men det er samme sak der: innimellom det som for mitt øre fremstår som likegyldig muzak, kan det selvsagt en gang iblant dukke opp en låt jeg liker også; et trivelig gjenhør, eller til og med en låt jeg ikke har vært oppmerksom på før. Men stadig sjeldnere finnes det et program viet en bestemt musikksjanger, som jeg kan slå på for å lytte til nettopp det.

En gang jeg deltok i en morgensending på en av NRKs kanaler, ble jeg fortalt at instruksen var at det ikke skulle gå mer enn fire minutter mellom hvert musikkinnslag. For å få brukt litt tid på å si noe om et tema, måtte derfor samtalen deles i to: Først tre-fire minutter, så en låt, og så tre-fire minutter til. At folk ikke gidder å høre på meg mer enn fire minutter i gangen er til å forstå, men som generell regel er det et interessant fenomen. Dybde er ikke ønsket.

Man kunne jo tenke seg at NRK P2, som representerer en nokså liten del av den samlede norske radiolyttingen, kunne være et alternativ til andre radiokanaler, som unektelig ligner stadig mer på hverandre. Men nei. Det ser ut som om kulturflaggskipet også skal gjøres til gjenstand for samme tenkemåte. Vi skal «rulle ut en ny ettermiddagsflate i løpet av våren», sier NRKs kulturredaktør Marius Hoel.

Som med mye av dagens nytale er det ikke helt enkelt å forstå hva dette betyr i praksis, men jeg tror ikke jeg tar mye feil når jeg antyder at for eksempel poesistoffet vil bli litt lettere i formen, og at det kan dukke opp på en mer generell flate, med en tittel som i seg selv ikke indikerer at poesiinteresserte må få med seg dette.