Ok, jeg innrømmer det. I likhet med det store flertall av dem som måtte finne på å klikke seg inn på denne kommentaren, hadde heller ikke jeg noe nært forhold til poesiprogrammet Diktafon, som ble sendt på NRK P2 på søndager. Nå skal det legges ned, og poesistoffet skal flyttes over i andre programmer.

Eller det skal legges på nye og helst større flater, som det heter på radiospråket nå for tiden. Generelt ser det for meg ut som om radio er blitt et medium som mange lytter til, men som ingen lenger lytter til. Moderne radio er utformet som en uforpliktende ledsager til hverdags- og arbeidsliv. Den bryter ikke opp trivielle gjøremål ved å tilby deg noe som får deg til å stoppe opp og tenke, den er i stedet tilpasset gjøremålets egen rytme.

For NRKs del er denne utviklingen kommet lenger på P1 enn på P2. Det er lenge siden Nitimen var et program som ble sendt mellom ni og ti på hverdager. I dag dekker programmet to formiddagstimer, og det etterfølges av Lønsj – «Lett underholdning fra det artige bordet i kantina» - og Norgesglasset, som markedsføres som «underholdende folkeopplysning fra hele Norge til hele Norge».