Radio-hit, men ikke lenger

Et år er kanskje et sandkorn i evigheten, men i popkulturen er et år en evighet.

Et år er kanskje et sandkorn i evigheten, men i popkulturen er et år en evighet. Uka etter fjorårets hitAwards fikk den unge Tromsø-artisten Lene Marlin Pedersen sin aller første listeplassering da hun debuterte på hit40 med en beskjeden 25. plass. I dag er det vanskelig å tenke seg hitAwards uten Lene Marlin.

  • hit40-lista og prisutdelingsshowet hit-Awards er arenaen for de unge kometene i norsk populærkultur. I fjor var Espen Lind den store triumfatoren. I år ligger Lene Marlin an til å bli kveldens dronning.
  • De to var talenter i årevis før de fikk rampelyset på seg, helt uavhengig av musikkbransje og hitlister. Men den første indikasjonen på at de hadde kommersiell appell og at de var kapable til å levere hiter, var hit40-lista. Den 25. mars 1997 beviste Sway, som han het den gangen, at han var noe mer enn en storkjefta, stormannsgal og misforstått popfyr. Den dagen toppet Lind og «When Susannah Cries» for aller første gang en hitliste, hit40. Den 6. oktober i fjor opplevde Lene Marlin det samme. På det tidspunktet hadde hun ikke solgt ei skive, men akkurat som med Lind fungerte radiolista som et barometer på at noe stort var i gjære.
  • Andre ganger, som i tilfellet Grace, er pene hit40-plasseringer den eneste lille smaken av suksess en norsk artist får. I løpet av 1998 lå Grace imponerende 28 uker inne på hit40. Debutsingelen «Desire» nådde en andreplass, mens oppfølgeren «Paradise» toppet lista i tre strake uker. Hvordan kunne da gruppa bli en norsk popflopp? Hvorfor solgte ikke Grace plater? Fordi: Noen ganger har musikksjefene i landets radiostasjoner en annen smak og andre motiver enn dem som kjøper plater. Noen ganger spilles ikke låter fordi de er så sabla bra, men fordi de skremmer vekk færrest mulig lyttere. Derfor vil en radioliste til enhver tid også være en statistikk over dem som nesten klarer det. Over dem som stadig surrer intetsigende i bakgrunnen mens man kjører bil, tar en dusj eller en heis, men som svært få er villige til å bruke pengene sine på.
  • De multinasjonale plateselskapene kan sette inn alt de har av ressurser, men til sjuende og sist er det folks smak som avgjør om en låt blir en hit. «...Baby One More Time» har blitt en monsterhit fordi ungdom over hele verden finner den uimotståelig, ikke fordi Britney Spears er et reinspikka bransjeprodukt - noe det for øvrig er gode muligheter for at hun faktisk er!
  • Derfor er det bare rett og rimelig at det er publikum som avgjør hvem som får den gjeve årets hit -prisen under hitAwards. Med fjor-årets suksessfulle jomfrushow friskt i minne, kan man uansett håpe på en ny folke- og fjortisfest, en ny stor glamouraften og en ny manifestasjon av at popmusikk er blitt svært stuereint i et land der man tidligere har hatt et ganske så ambivalent forhold til slikt fjas.
  • Men det gjelder å nyte øyeblikkene for dem som vinner priser under hitAwards 99. Om et år kan allting være glemt...