Radiobølger

Radiohead spilte inn to plater på en gang. Gitarist Ed O'Brien innrømmer at det kanskje ikke var så lurt.

ED O'BRIENS RUMPE SITTER ikke på en stol. Den svever i lufta. Ed har vondt i ryggen etter å ha blitt intervjuet en hel dag av skandinavisk presse i en suite i Stockholm. En suite med minimalistiske, men ikke så veldig komfortable sittemøbler. Derfor ruller han rundt på senga, som er det eneste møbelet som ikke er minimalistisk. Akkurat nå står rumpa rett til værs.

Ed er gitarist i Radiohead.

- Vi er gitarbandet som har fjernet oss fra gitarene, sier han.

DET ER SANT. Radiohead slo gjennom med gitargrønsj og låta «Creep» i 1993. Deretter ga de ut plater og turnerte i ett kjør fram til 1997 og kjempesuksessen «OK Computer». Så var det stille. I tre år.

- Vi var veldig trøtte. Jeg var 24 i '93 og vi stoppet ikke før sommeren '98. Da var jeg 30. Turné, album, turné, album, vet du. Årene gikk veldig fort. Plutselig er du 30 år, men hodet ditt er på akkurat det samme stedet. Du er fremdeles en tenåring når du er 24, synes jeg. Det er det som er den store faren med musikkbransjen, at du ikke blir voksen. Det var en fantastisk tid, men man må begynne å ta litt ansvar før eller siden. Det var på tide å bli voksen. Og hvis du alltid reiser: Hva slags forhold kan du da ha? De forholdene man har, har en tendens til å bli veldig upermanente. Det er fint når du er ung, men når du blir voksen og aldri får hatt et ordentlig forhold ... det er jo sånn at vi alle blir voksne før eller siden.

ETTER TRE ÅRS Radiohead-stillhet kom albumet «Kid A». Det var en plate med veldig mye keyboard og mange rare lyder. Nå, ni måneder seinere, kommer altså albumet «Amnesiac».

- «Kid A» og «Amnesiac» ble spilt inn på samme tid. Vi jukset. Vi gjorde 26 sanger i én omgang. Når folk spurte hvorfor vi ikke gjorde noe etter «Kid A», så visste jo vi at det snart kom en skive til.

- Er det en lur måte å jobbe på?

- Det er deilig å ha to album i boks, men jeg vet ikke om det er en særlig god måte å jobbe på - å tilbringe to år i studio. Men vi hadde ting vi måtte gjøre, vi trengte en pause. Vi trengte å komme oss litt bort fra alt som var «OK Computer». End of part one. Beginning of part 2.

For fire år siden sa vokalist Thom Yorke i et intervju at Radiohead ikke brukte keyboards fordi de ikke visste hvordan de skulle spille på dem. Men så begynte Radiohead å bruke keyboards, likevel. Ed forklarer:

- Nå har vi nok penger til å kjøpe keyboards som man ikke behøver å kunne spille veldig bra på for å få fine lyder. Jeg er en keyboardspiller som gjør sånn...

Ed viser med to fingrer hvordan han spiller med bare to fingrer.

- Det er veldig fint med teknologi. Man kan lage gode lyder. Det er selvfølgelig en hjelp hvis man kan spille ordentlig. Jeg skulle ønske at jeg kunne spille keyboards og piano, men det kan jeg altså ikke.

«Kid A» solgte veldig bra i Norge og USA. Svenskene var ikke like begeistrete.

- En fyr i musikkbransjen som har kjent til oss en stund, og kjenner bransjen godt, sa til meg at han aldri har hørt en merkeligere nummer 1 på Billboard-lista. Jeg synes det er noe vi kan være ordentlig stolte av. Det var summen av mye som førte til det: Det var hva vi hadde gjort før og forventningene. «Kid A» var en veldig annerledes plate og kanskje folk hadde lyst til å høre noe sånt. Og timingen. Timing er alt. Så det gikk virkelig vår vei.

«KID A» SOLGTE 27000 i Norge og 2,5 millioner i verden. Man kan trygt si at forventningene til oppfølgeren «Amnesiac» er store .

- Jeg liker at «Amnesiac» er en så variert plate, sier Ed.

- Du kan spille deler av den alene, og de står for seg selv. Jeg tror at en sang som «I Might Be Wrong» kan markere seg på en samleskive eller noe sånt. Jeg tror ikke det går like bra med «Kid A». Den var veldig mye en hel pakke.

- Er det derfor dere slipper singler fra denne skiva?

- Ja, nettopp det. Sangene kan stå for seg selv. De kan holde seg - selv om man spiller dem flere ganger alene.

Tittelen «Amnesiac» betyr den glemte . Fordi dette er den glemte plata. En plate Radiohead glemte igjen i studio.

- Det er også en ny versjon av låta «Morning Bell» på «Amnesiac». Vi kalte den for «The Amnesiac version» fordi den bokstavelig talt var den gjenglemte versjonen. På «Kid A» er det en versjon som vi spilte inn i København, men to måneder seinere oppdaget vi en annen versjon. Det er den som er på «Amnesiac».

Det er tid for et siste spørsmål.

- Er Radiohead en gruppe individer eller en gjeng som spiller sammen?

Det har han ikke Ed blitt spurt om før.

- Vi har vel alltid vært en gruppe med individer som spiller sammen, vi har vel aldri vært en gjeng . Vi er nok ikke så veldig bra gjengfolk, for vi har aldri likt gjenger. Guttegjenger har en tendens til å være... de pleier jo å være ganske harde og kyniske, og i en gjeng må man vel ha en slags emosjonell nærhet som vi ikke har hatt før nå. Vi begynner kanskje å få det nå. Men vi har ikke lærjakker og sånt. Vi er ikke så macho... Men det er vel en slags gjeng. Gang of five.

Og så forteller Ed O'Brien at sist gang Radiohead var i Oslo, så spilte de på a small club som heter Rockefeller. Etterpå gikk de ut på byen og hadde det gøy.

- Lite er alltid best, sier Ed.

<B>RADIOFANTOMENE:</B> Radiohead spilte inn platene «Kid A» og «Amnesiac» samtidig. - Vi jukset, sier gitarist Ed O'Brien. - Vi gjorde 26 snagen i én omgang.