Radiostyrt rett til himmelen

Radiohead på Rockefeller i går kveld: En sterkere klubbkonsert skal du lete lenge etter. Thom Yorke & co gir rocken håp og ny retning. En sekser på Dagbladets terning.

Med et solid knippe av noen av de beste låtene som er skrevet på 90-tallet, framført av et levende opplagt band, bar det bare en vei: rett til himmels, til Radiohimmerik .

Et tettpakket publikum hyller bandet når det entrer scenen, og åpner med «Airbag». Vi forstår raskt at konserten blir bra. For mitt spørsmål var om Radiohead kunne være like bra på scenen som på plate.

Mange nivåer

Da «Karma Police» kom som låt nummer to, var all tvil gjort til skamme. Publikum kvitterte med taktfaste klapp både under og etter den lyriske og storslåtte låta.

Sanger Thom Yorke er en liten kar med mange stemmer - enten han lar ordene flyte ut, presser eller vrir stemmen - eller lar elektronikken gjøre det.

«Exit Music» er filmmusikk som gir bilder av Sigourney Weaver og «Alien»-filmene eller Kubricks «2001 - en romodyssé» på netthinna.

Det er et voldsomt spenn i Radioheads musikk. Låtene er komplekse, og du blir forundret over hvor

de bringer deg. En og samme låt har mange nivåer, og inneholder gjerne akustiske, lyriske partier. For så å kaste seg ut i kaskader av lyd.

Et radio-kick

Men uansett: Radiohead er og blir et gitarband. Mange av låtene er basert på bare gitarer (tre stk), bass og trommer. Musikerne viser allsidighet og eksperimenterer med klanger og trekker inn ulike rytme- og elektroniske instrumenter. Musikken veksler mellom det akustiske og elektriske.

Radiohead har turnert i månedsvis, og vil fortsette langt inn i neste år. Men konserten bar aldri preg av slitasje. Faktisk tror jeg det var et kick for britene å spille på en liten, intim klubb.

Publikum, som hele tida var lydhøre og 100 prosent til stede, fikk servert høydepunkter som «Creep», «Lucky», «Subterranean Homesick Alien», «My Iron Lung» osv.

«Nye» U2 og R.E.M.?

Radiohead blir av mange betegnet som det mest spennede rockbandet på 90-ta

llet. Debuten «Pablo Honey» (93) ga bud om et interessant band, men albumet holdt ikke de forventningene singelhiten «Creep» skapte. Oppfølgeren «The Bends» (95) viste med sin elektriske, melodiøse og intense rock at vi sto foran noe stort.

Med årets «OK Computer» demonstrerer Thom Yorke & co rockkunst; det er enkelt, melodiøst, søkende og episk.

Behov for referanser gir navn som Smashing Pumpkins, U2, R.E.M., King Crimson og Pink Floyd - på sitt beste. Det britiske musikkbladet Q har allerede kåret «OK Computer» til årets beste plate.

Radiohead har muligheter til å bli så store de bare vil. Ser vi R.E.M.s og U2s arvtakere?

Rockefeller
Publikum: ca 1200 (fullt)

Vokalist Thom Yorke i Radiohead
Thom Yorke, Radiohead